Visjon (Juanita)

I snedekket landskap med nakene trær,
vandrer hun gjennom mitt minne.
Hun står på ei strand og er helt uten klær,
ei bronsebrun venus gudinne.

  -Refreng:
Å jeg savner deg så Juanita,
jeg ser deg i fargenes spill,
Slipp meg fri Juanita fra minnet,
du er borte, la meg gå hvor jeg vil.


I gyldene farger av mottsol på sne,
står hun på stranda i varmen.
Drømmen i tanken som ingen kan se,
som smiler og rekker meg armen.
  -Refreng;

Jeg smiler og vinker og roper ditt navn,
du står her på ny, jeg kan se deg.
(Og) borte er natta med tårer og savn,
for lykken er her, du er hos meg.
   -Refreng

Men alt er jo bare et tankenes spell,
ved treet der står ingen kvinne.
Visjonen var laga av sola mot kveld,
og drømmen jeg bærer i minne'.
   -Refreng;
Brandulph, Hallingdal, 14.01.89
Denne visa kom til oppe i Hallingdal, hvor jeg en gang hadde ei hytte oppe i fjellheimen. Året var 1986 og det var januar med lav sol som glitret og reflekterte i skaresnøen over myrene innover mot Nystølsfjellet. Mange nakene ungbjørker trosset der sin beinkalde skjebnen og kastet lette skygger på den glitrende skaren i en skiftende bris fra øst.  De var med og skapte den korte visjonen av fagre feminine linjer på snødekte tuver og koller i enden av myra. Et kort øyeblikk så jeg henne der i glitrende motlys og skygger på vinterens teppe av iskrystaller.  (Original utkast til låten ses under til venstre.)
HJEM      MER
All rights reseved©Brandulph