Stoltenberg i banken

- ”Jeg har ikke kortet med, men har behov for tre tusen kroner. Belast min sparekonto er du snill.”
- ”Da må jeg ha Deres identifikasjon
- ”Identifikasjon? Jeg? Jens Stoltenberg! Jeg er Jens Stoltenberg... Norges Statsminister! De vet da hvem jeg er!? Alle her i banken vet hvem jeg er! Spør hvem som helst!”
- ”Ja, jeg hører at De sier De er Statsminister Stoltenberg, men regelverket forlanger at De må identifisere Dem! Vi må være sikre på at De ikke bare er en som ser ut som Jens Stoltenberg ser De. En som har latt seg operere og som har kledd seg ut."
- "Men hør nå her, mann! De betjente meg jo senest for et par dager siden! Jeg må ta ut tre tusen kroner nå! NÅ!... MED EN GANG!"
- "Vel, da må De gjøre noe som overbeviser meg om at De er Statsministeren."
- "Gjøre noe? Hva da?"
- "Vel, De er jo ikke den første som kommer inn her og vil heve penger uten identifikasjon. Selveste Pavarotti kom inn her for noen få år siden, desperat etter penger, men uten identifikasjon. Da ba jeg han om å synge for oss, og han dro til med sin berømte høye C i La Fille du regiment, Ah! mes amies ... Pour mon ame. Tja, da brilleglassene til banksjefen sprakk, var det jo ikke lenger noen tvil om at det virkelig var Pavarotti som sto der og ba om utbetaling uten identifikasjon. Selvsagt ble han da per omgående betjent.
Og, på midten av nitti-tallet kom selveste Statsminister Gro Harlem Brundland her og ba om en utbetaling uten pass, førerkort eller noen annen form for identifikasjon. Hun ble da, som Dem, svært opprørt over mitt krav om at hun måtte identifisere seg. Da satte hun igang... og... vel, jeg hadde jo hørt henne noen ganger tidligere da, og forøvrig nettopp lest Niels Christian Geelmuydens intervju med henne fra 1993, så den lange usammenhengende tiraden hun da remjet ut av seg om banker, bankansatte, rotter og manglende betjening, etterlot ingen tvil om at hun virkelig var den hun utga seg for.
Et tredje lignende tilfelle som jeg husker i farten, hvor en person identifiserte seg gjennom en handlig, skjedde forøvrig for bare få dager siden. Det var en som kom inn her med en basketball under armen og sa han var Mustafa Mahnin fra Asker og at han ville heve penger fra sin sparekonto. Jeg er litt interessert i basketball, så jeg mente å dra kjensel på mannen, men uten identifikasjon... nei. Imidlertid, da dreiet han seg rundt og kastet basket ballen han bar på tvers over rummet her, hvor den landet perfekt opp i papirkurven der borte ved motsatt skranke! Så gikk han bort, plukket opp ballen og kastet den tilbake hit, hvor den landet perfekt i min papirkurv. To slike kast etterlot ingen tvil! Den som sto der uten identifikasjon, var uten tvil Mustafa Mahnin fra det norske landslaget i basketball!
- "Jeg skjønner... OK... jeg skjønner hva Du mener... men hva i all verden kan jeg gjøre? Jeg har ikke peiling! Jeg aner ikke! Jeg har simpelthen ikke peiling... hva i all verden kan jeg gjøre som kan overbevise Dem om at jeg er Norges statsminister? Jæ ha'kke peiling!"
- "Utmerket, herr Stoltenberg! Utmerket! Store eller små sedler?"