Röret til Bitten (fra samlingen „Ulkær på tur”)
Høsten var kommet til Nipe og oss, og det røska i beina på gutta.
Bitten, sa Oscar, det er fiske-røkk. Vesle Bitten ble ganske betutta
Ta det med ro sa Nilsen på pøbben, i deg er han Oskar fullstendig betatt
Og blir han på Nipe i mer enn to dager, skal jeg faen tute'mæ ete min hatt!
Vi satt der med pils og skrøt om en torsk, om den som vi trakk ut ved Snerte.
Om rødvin og øl, om dram og godt lag, og Bitten sa snurt, ”Er det verdt det?”
Vi forklarte da litt om krabber og torsk, og om garna vi trekker ved neset.
Men hun trudd'ikke på noe vi sa, hun bar mistrua stempla i fjeset.
Men dette til tross så dro vi på tur, han Oscar med gullring på handa.
Hjemme satt Bitten med gullringen sin, hun satt der litt sur og forbanna
Vel, ulkegjengen fossa mot Nipe, med rødvin og Bache og Tullamore Dew.
Hallingen hoia om krabber og torsk, mens Oscar forelska sang ”å-ai-låv-ju”.
Ulk nummer tre kom for egen maskin, Arne kom rett fra hellenernes land.
Med likør Amalie og Ouzo og sånt, gresklaga saker som blandes med vann.
Om kvelden satt vi med rødvin og torsk, da meldinga kom på mobilen.
Meldinga var om et rør som var lekk, ei melding til Oscar; virilen!
Han Oscar satt der opprørt og bleik, ”Et rør hos Bitten, min quinde, er lekk !”
Han satt der i natta og ula og skreik, og morra’n derpå var virilen vekk.
Men den som var glad var Nilsen på pøbben, han som så kjekt skulle ete sin hatt
Dersom han Oscar ble mer enn to dager; kanskje var Nilsen hos Bitten hin natt ?
Høsten var kommet til Nipe og oss, og det røska i beina på gutta.
Bitten, sa Oscar, det er fiske-røkk. Vesle Bitten ble ganske betutta
Ta det med ro sa Nilsen på pøbben, i deg er han Oskar fullstendig betatt
Og blir han på Nipe i mer enn to dager, skal jeg faen tute'mæ ete min hatt!
Vi satt der med pils og skrøt om en torsk, om den som vi trakk ut ved Snerte.
Om rødvin og øl, om dram og godt lag, og Bitten sa snurt, ”Er det verdt det?”
Vi forklarte da litt om krabber og torsk, og om garna vi trekker ved neset.
Men hun trudd'ikke på noe vi sa, hun bar mistrua stempla i fjeset.
Men dette til tross så dro vi på tur, han Oscar med gullring på handa.
Hjemme satt Bitten med gullringen sin, hun satt der litt sur og forbanna
Vel, ulkegjengen fossa mot Nipe, med rødvin og Bache og Tullamore Dew.
Hallingen hoia om krabber og torsk, mens Oscar forelska sang ”å-ai-låv-ju”.
Ulk nummer tre kom for egen maskin, Arne kom rett fra hellenernes land.
Med likør Amalie og Ouzo og sånt, gresklaga saker som blandes med vann.
Om kvelden satt vi med rødvin og torsk, da meldinga kom på mobilen.
Meldinga var om et rør som var lekk, ei melding til Oscar; virilen!
Han Oscar satt der opprørt og bleik, ”Et rør hos Bitten, min quinde, er lekk !”
Han satt der i natta og ula og skreik, og morra’n derpå var virilen vekk.
Men den som var glad var Nilsen på pøbben, han som så kjekt skulle ete sin hatt
Dersom han Oscar ble mer enn to dager; kanskje var Nilsen hos Bitten hin natt ?
Vi var en gjeng som dro på fisketur til Lyngør leia hvert år utpå høsten, og under
disse samlingene ble det ofte til at jeg skrev ei lita vise om tildragelser før, under og etter
utskeielsen. Her er en jeg skrev tidlig på nitti-tallet, det året da gladlaks og nestor i gjengen hadde gått hen og forlovet seg....
________________________________________________________________________
disse samlingene ble det ofte til at jeg skrev ei lita vise om tildragelser før, under og etter
utskeielsen. Her er en jeg skrev tidlig på nitti-tallet, det året da gladlaks og nestor i gjengen hadde gått hen og forlovet seg....
________________________________________________________________________
All rights reseved©Brandulph
All rights reseved©Brandulph
Röret til Bitten
o