Våren kom sent til Albir i 2005, men mandel blomstringen fortonet seg kanskje av den grunn enda mer storslagen enn hva den normalt er.
Men dessverre kom det frost oppe i fjellene under blomstringen, hvilket førte til at mange trær vil stå helt uten avling dette året. Kirsebærtrær som blomstrer noe senere, ungikk imidlertid denne skjebnen, og avlingen 2005 var nær rekord ble det hevdet.
Vi var oppe i Vall de Gallina, hvor vi kjøpte inn ørten kilo cerezas (kirsebær), som Brandulph senere behørlig druknet i mange ”norgesglass” med vodka, overstrødd med litt sukker. Akkurat slik jeg husker min mor gjorde det (med fars hjemmebrent), for mer enn et halvt århundre år siden. Godt å ha noe ekstra å se frem til når spansk vinter kommer med milde fine kvelder kan vite. J
AVGANG ØSTOVER.....5.juni 312 Km
Det tok tid før vi kom oss avsted fra vårt vinter kvarter dette året, men 5. juni var vi på veien ut av Albir, kort etter lunch, med høy himmel, yrende badeliv og med naboens Jacaranda i full blomst.
St.Carles de la Rapida, som ligger i sørvestre del av Ebro deltaet, ble vår første stopp . Campingplassen Alcanar er trang og i minste laget for vår vogn, men den ligger fint til helt ned til vannet. Vårt aftensmåltid inntok vi på campinplassens lille restaurant, hvor en entrecot, som jeg bestilte, viste seg å være et fettfyllt stykke fra et gammelt dyr, med god smak, men så seigt at bitenene måtte tygges svært lenge før de ville gli ned svelget. halvveis i dyret måtte min kjeve muskulatur gi tapt. Gilas valg, stekt and, var derimot helt topp.
Min reklamasjon om tvilsomme kvalitet, på den halvveis fortærte entrecot, feiet imidlertid den blide kelner bort med et smilende, -”Este differente senor... differente!”, mens han i malende bevegelser pekte på stykkene med død and og seig gammel galte. -”Differente senor... muy differente!”. (Hans svar fikk meg til å tenke på spørsmålet, -”Hva er forskjellen på en and?”, hvor svaret vel lyder, -”Den svømmer bedre enn den går!”. J)
Men dessverre kom det frost oppe i fjellene under blomstringen, hvilket førte til at mange trær vil stå helt uten avling dette året. Kirsebærtrær som blomstrer noe senere, ungikk imidlertid denne skjebnen, og avlingen 2005 var nær rekord ble det hevdet.
Vi var oppe i Vall de Gallina, hvor vi kjøpte inn ørten kilo cerezas (kirsebær), som Brandulph senere behørlig druknet i mange ”norgesglass” med vodka, overstrødd med litt sukker. Akkurat slik jeg husker min mor gjorde det (med fars hjemmebrent), for mer enn et halvt århundre år siden. Godt å ha noe ekstra å se frem til når spansk vinter kommer med milde fine kvelder kan vite. J
AVGANG ØSTOVER.....5.juni 312 Km
Det tok tid før vi kom oss avsted fra vårt vinter kvarter dette året, men 5. juni var vi på veien ut av Albir, kort etter lunch, med høy himmel, yrende badeliv og med naboens Jacaranda i full blomst.
St.Carles de la Rapida, som ligger i sørvestre del av Ebro deltaet, ble vår første stopp . Campingplassen Alcanar er trang og i minste laget for vår vogn, men den ligger fint til helt ned til vannet. Vårt aftensmåltid inntok vi på campinplassens lille restaurant, hvor en entrecot, som jeg bestilte, viste seg å være et fettfyllt stykke fra et gammelt dyr, med god smak, men så seigt at bitenene måtte tygges svært lenge før de ville gli ned svelget. halvveis i dyret måtte min kjeve muskulatur gi tapt. Gilas valg, stekt and, var derimot helt topp.
Min reklamasjon om tvilsomme kvalitet, på den halvveis fortærte entrecot, feiet imidlertid den blide kelner bort med et smilende, -”Este differente senor... differente!”, mens han i malende bevegelser pekte på stykkene med død and og seig gammel galte. -”Differente senor... muy differente!”. (Hans svar fikk meg til å tenke på spørsmålet, -”Hva er forskjellen på en and?”, hvor svaret vel lyder, -”Den svømmer bedre enn den går!”. J)
Jacaranda treet hos naboen sto i full blomst da vi la ut på sommerens ferd. Utenfor vår veranda har vi også to Jacaranda trær, om enn noe mindre. Vårens Jacaranda blomster kom senere enn normalt (blomstring både vår og høst), og vi opplevet for første gang at det hadde kommet blader før blomstene kom. Jacaranda stammer fra Brasil, så de var vel kanskje portugisere som bragte denne vakre arten til Europa.
St.Carles de la Rapida, med seig galte, men god and.
Husets vin var derimot utmerket til € 4,- per flaske, men med forrett og litt ost til slutt, kom det hele på
€ 42,50!. (For et slikt beløp kunne man kjøpt hele restauranten for noen ganske få år tilbake J). Nei, spøk til side, det var en hyggelig aften, men Alcanar var ikke helt ”vår plass”, og vi besluttet derfor å reise videre, for å besøke en plass rett over grensen til Frankrike, hvor vi har gjort stopp et par ganger tidligere.
€ 42,50!. (For et slikt beløp kunne man kjøpt hele restauranten for noen ganske få år tilbake J). Nei, spøk til side, det var en hyggelig aften, men Alcanar var ikke helt ”vår plass”, og vi besluttet derfor å reise videre, for å besøke en plass rett over grensen til Frankrike, hvor vi har gjort stopp et par ganger tidligere.
MOT FRANKRIKE.... og frosk... 6-8.juni 458 Km
Godt med rødvin, rolig plass og gammelt seigt dyr i magen, gjorde at Sevensen sov lenge, men(!) ... vi var underveis før lunch!. I sannhet et beinhardt liv å være moderne taterskalle.
Det var en solrik dag, med 24 C i skyggen på denne transportetappen som tok oss til Narbonne Plage, hvor det er en fin plass for bobiler helt ned til stranden.
Vi ble på stranden en dag, sammen med franske frosker og kraftig vind om nord. Stranden her er meget fin, og vi foretok derfor en lang vandring under blå himmel til tross for en frisk nordavinden.
Frankrike har imidlertid aldri vært "min plass" på jorden. Muligens av den grunn at jeg ikke behersker språket?... hmmm?... eller har noe å gjøre med en opplevelse jeg hadde på et hotel i Paris tidlig på syttitallet? ( I resepsjonen var det en arrogant frosk som bemektiget seg to av mine nyinnkjøpte Van Heussen skjorter, som jeg hadde levert inn til vask. Det var for meg dyre plagg å miste den gang, og jeg ble potte sur på krapylet... mildt sagt! Tja... jeg ser ikke bort fra at det er årsaken til at mitt forhold til froskenene ikke har vært særs vennlig opp gjennom årene J. Å ta skjorta fra folk må da for fanden betegnes som en uakseptabel handling?!) Vel, mitt forholdet til "tricolorer" har ikke fått anledning til å bedre seg over årene, og skulle vise seg å få en ny nedtur på denne reisen. Forøvrig rant meg også i hug under strand vandringen, at bortsett fra amerikanere, så er det bare franskmenn som har sprengt sydhavs-atoller til helvete med atombomber. Der finnes tydligvis helvetes frosker med Napoleon i magen på begge sider av Atlanteren. J
Og dagen skulle vise seg å bringe mer frosk......
Ved den første bomstasjonen etter Narbonne, satt det ei feit padde som logget oss inn i kategori IV,
Godt med rødvin, rolig plass og gammelt seigt dyr i magen, gjorde at Sevensen sov lenge, men(!) ... vi var underveis før lunch!. I sannhet et beinhardt liv å være moderne taterskalle.
Det var en solrik dag, med 24 C i skyggen på denne transportetappen som tok oss til Narbonne Plage, hvor det er en fin plass for bobiler helt ned til stranden.
Vi ble på stranden en dag, sammen med franske frosker og kraftig vind om nord. Stranden her er meget fin, og vi foretok derfor en lang vandring under blå himmel til tross for en frisk nordavinden.
Frankrike har imidlertid aldri vært "min plass" på jorden. Muligens av den grunn at jeg ikke behersker språket?... hmmm?... eller har noe å gjøre med en opplevelse jeg hadde på et hotel i Paris tidlig på syttitallet? ( I resepsjonen var det en arrogant frosk som bemektiget seg to av mine nyinnkjøpte Van Heussen skjorter, som jeg hadde levert inn til vask. Det var for meg dyre plagg å miste den gang, og jeg ble potte sur på krapylet... mildt sagt! Tja... jeg ser ikke bort fra at det er årsaken til at mitt forhold til froskenene ikke har vært særs vennlig opp gjennom årene J. Å ta skjorta fra folk må da for fanden betegnes som en uakseptabel handling?!) Vel, mitt forholdet til "tricolorer" har ikke fått anledning til å bedre seg over årene, og skulle vise seg å få en ny nedtur på denne reisen. Forøvrig rant meg også i hug under strand vandringen, at bortsett fra amerikanere, så er det bare franskmenn som har sprengt sydhavs-atoller til helvete med atombomber. Der finnes tydligvis helvetes frosker med Napoleon i magen på begge sider av Atlanteren. J
Og dagen skulle vise seg å bringe mer frosk......
Ved den første bomstasjonen etter Narbonne, satt det ei feit padde som logget oss inn i kategori IV,
Vårt mobile hjem parkert litt tilbaketukket på Narbonne Plage.
hvilket medførte at hun krevet meg for avgift som skulle jeg være en diger 16-hjuling med
ørten tonn overlast. Avgift 3,- Euro for hver 10 km. Det er tre ganger mer en hva jeg brenner
i diesel. Van Heusen skjortene dukket opp på netthinnen; hvite, dyre og nyinnkjøpte.... det
sprakk for Brandulph. -”Hælvetes froskefaen!... jævla padde!” Vel, detaljer om hva jeg i tillegg overhøvlet den franske padda med har jeg ikke, og Gila nekter plent å uttale seg om opptrinnet, som hun av naturlige grunner fant heller pinelig. (Mest fordi vi er tyske registrert vil jeg anta. J)
Imidlertid husker jeg at Gila, litt snurt, sa til meg i det vi rullet ut av tyveristasjonen, -”Det var jo ikke nødvendig å kaste vekslepengene på henne da!”J (Og jeg som alltid er så sindig og behersket! J)
Nok en gang ble det dermed 1-0 til froskene, og sannsynligvis var det nettopp det padda ville oppnå. Jeg mener at jeg leste i hennes øyne, -”Smell til med kategori IV på tyskerfaen. Da blir sjåføren så forbanna at han hiver vekslepenga på meg”. For, hvor mange tyskregistrerte bobiler passerer ikke her i løpet av sesongen?. Jævla padde!. (Næmen jøss!... og jeg som alltid er så sindig og behersket! J)
ørten tonn overlast. Avgift 3,- Euro for hver 10 km. Det er tre ganger mer en hva jeg brenner
i diesel. Van Heusen skjortene dukket opp på netthinnen; hvite, dyre og nyinnkjøpte.... det
sprakk for Brandulph. -”Hælvetes froskefaen!... jævla padde!” Vel, detaljer om hva jeg i tillegg overhøvlet den franske padda med har jeg ikke, og Gila nekter plent å uttale seg om opptrinnet, som hun av naturlige grunner fant heller pinelig. (Mest fordi vi er tyske registrert vil jeg anta. J)
Imidlertid husker jeg at Gila, litt snurt, sa til meg i det vi rullet ut av tyveristasjonen, -”Det var jo ikke nødvendig å kaste vekslepengene på henne da!”J (Og jeg som alltid er så sindig og behersket! J)
Nok en gang ble det dermed 1-0 til froskene, og sannsynligvis var det nettopp det padda ville oppnå. Jeg mener at jeg leste i hennes øyne, -”Smell til med kategori IV på tyskerfaen. Da blir sjåføren så forbanna at han hiver vekslepenga på meg”. For, hvor mange tyskregistrerte bobiler passerer ikke her i løpet av sesongen?. Jævla padde!. (Næmen jøss!... og jeg som alltid er så sindig og behersket! J)
Narbonne Plage.
Videre i Frankrike ble vi riktig nok korrekt logget inn i klasse II, men det hjalp selvsagt ikke. Brandulph hadde nok en gang fått frosk i halsen, og bestemte derfor, som fører av skuta, at Italia ble vår neste havn. Basta!...til helvete med Chirac!... og den gamle røya Brigitte Bardot også!. Ei jævla fransk padde som forsøker å hindre strevsomme nordmenn i å klubbe ned noen glupske selunger. Små-sel som -dersom man ikke forhindrer det med et velrettet tilslag fra en hakapik- vokser opp og stjeler fisken fra oss. -”Til helvete med BB... den gamle padda!... for!... ja!... for nå ser’a jo nesten ut som Chirac!... og hu’ som var så drita fin før ?! ”
Hele den sagnomsuste Franske Riviera, inklusive Monaco med sin homseprins, våpenhandlere, ferrari-sjåfører, luksushorer og pengevaskere, feiet forbi under oss, der vi la mil og Frankrike bak oss på motorveien på vei oppe i høyden. Grensen samt det overfyllte San Remo nede i vannkanten rakk også å fyke forbi før skipperen med seks hjul under røven hadde roet seg helt ned.
Hele den sagnomsuste Franske Riviera, inklusive Monaco med sin homseprins, våpenhandlere, ferrari-sjåfører, luksushorer og pengevaskere, feiet forbi under oss, der vi la mil og Frankrike bak oss på motorveien på vei oppe i høyden. Grensen samt det overfyllte San Remo nede i vannkanten rakk også å fyke forbi før skipperen med seks hjul under røven hadde roet seg helt ned.
Her må jeg slenge inn en digresjon, da dette
minner meg om en historien med gamle
Christophersèn, fra en av de mange gangene
han nesten kjørte over en frosk.
Han skulle ved denne anledning kjøre bilen inn i garasjen før han dro ned på pøbben for å ta et par øl med gjengen.
-”Takk for at du ikke kjørte over meg Christophersèn, lød det fra frosken, som kvekket videre, -”Du skjønner... jeg er egentlig ingen frosk, men en god liten fè. Ta meg opp i hånden din og kyss meg, så blir jeg en vakker Brigitte Bardot blondine, og jeg skal gi deg den beste oral sex du noen gang har opplevet”.
-”Jøss!”, sa Christophersèn, ”Nok en frosk som kan snakke!”. Dermed stappet han frosken ned i jakkelomma og la i vei ned mot Kings Arms.
Da han hadde fått seg den første halvliteren servert, fortalte han sine kompisser om BB-frosken.
-”La oss få se froske-dama... fram me’a!”, skreik gjengen unisont. Christophersèn stakk handa i lomma og halte fram amfibiet, som straks kvekket fram tilbudet om oral sex.
-”Se tell hælvete å få kyssa den lille jævla frosken... kyss kvekke’!”, lød det unisont fra gjengen.
-”Å i hææælvete heller”, svarte Christophersèn
i det han stappet kvekket tilbake i lomma og la
til, - ”Sånne blondiner finner’u over alt,
guttær... men froskær som kan snakke...?!”
minner meg om en historien med gamle
Christophersèn, fra en av de mange gangene
han nesten kjørte over en frosk.
Han skulle ved denne anledning kjøre bilen inn i garasjen før han dro ned på pøbben for å ta et par øl med gjengen.
-”Takk for at du ikke kjørte over meg Christophersèn, lød det fra frosken, som kvekket videre, -”Du skjønner... jeg er egentlig ingen frosk, men en god liten fè. Ta meg opp i hånden din og kyss meg, så blir jeg en vakker Brigitte Bardot blondine, og jeg skal gi deg den beste oral sex du noen gang har opplevet”.
-”Jøss!”, sa Christophersèn, ”Nok en frosk som kan snakke!”. Dermed stappet han frosken ned i jakkelomma og la i vei ned mot Kings Arms.
Da han hadde fått seg den første halvliteren servert, fortalte han sine kompisser om BB-frosken.
-”La oss få se froske-dama... fram me’a!”, skreik gjengen unisont. Christophersèn stakk handa i lomma og halte fram amfibiet, som straks kvekket fram tilbudet om oral sex.
-”Se tell hælvete å få kyssa den lille jævla frosken... kyss kvekke’!”, lød det unisont fra gjengen.
-”Å i hææælvete heller”, svarte Christophersèn
i det han stappet kvekket tilbake i lomma og la
til, - ”Sånne blondiner finner’u over alt,
guttær... men froskær som kan snakke...?!”
BB..?? ... og hu’ som var så drita fin før !
ITALIA .....8.juni 515 Km.
Vi landet i Imperia ut på ettermiddagen, hvor vi fant en oppstillingsplass for bobiler nede ved stedets utmerkede yacht havn. Og, nesten før jeg hadde fått handbrekket på, ilte min lettbente Gila inn til en butikk og kjøpte Parma skinke, samt et par meget gode flaske Chianti.
-”Ah!... hvilken vin!” Glass ble hevet til en munnfull av Italiensk kunst. -”Til helvete med Chirac!... jeg vil aldri glemme hva froskene har atom-sprengt ute i Stillehavet!... Ei heller at de stjal Brandulphs skjorter!.... Leve Berlusconi og Mafia’n (Her så Gila på meg med angst i blikket)... Ja!... til og med Vatikanet saluteres! Med slik skinke og vin kan nesten alt aksepteres, Gila! Selv den nye Paven; gammel-nazisten Ratzinger, tiltrædes herved!.. Salute!”.
Bestyrtet forlot Gila på dette tidspunkt både den opprømte Brandulph, Parmaskinken og Chianti'n, mens hun mumlet, -”Han blir bare verre og verre!” (-"Næmen jøss!... Gila!?...går'u?...og jeg som alltid er så sindig og behersket! J)
I tillegg til vin og skinke, ble det dessuten tid til en liten rusletur i området nede i havna, hvor ei kneipe bød på et glass Campari med soda.
Myk natt smøg seg innover oss, til lyden av svake bølgeskvulp mot moloen. Lange lette små bølger som snek seg inn i bassenget fra Middelhavet der ute, og fristet oss til på ny å bytte hjul med kjøl, vind og seil.... hmmmm... salute!
MOT LAGO di GARDA 9.juni 358 Km.
Det ble ettermiddag før reisen gikk videre. Først langs kystveien som er smal, svingete og ikke minst berg opp og berg ned. Allerede ved Servo, tok vi oss derfor tilbake til motorveien, og fulgte strekket Alessandria-Piacenza-Brescia.
Ferden førte oss gjennom et vakkert og malerisk
landskap langs E25 nordover mot Alessandria. Her kunne vi tenke oss et opphold senere en gang, med motorsykkel. Det vrimler av små piktoreske landsbyer langs ruten.
Dagens reise endte ved Lago di Garda hvor vi fant en fin plass helt ned til sjøen i Comune di Sirmione.
”Lugana Marina” heter plassen, og den ga oss en innbydende vakker solnedgang som velkomst.
Så var det ut med bord og stoler og opp med korken på kveldens Chianti mot fløyelsmyk kveld.
10.juni
Vi lastet ned tråsykler, og pedalet en tur vestover langs Gardasjøen til Desenzano, etter først å ha tatt en liten tur ut til Sirmione, som ligger helt ute på en liten halvøy. Området er ikke det beste for tråsykkel, men turen bød på mange skjønne blikk. Ikke minst beskuelse av velstelte og fenomenale eldre sommer villaer langs sjøen. Palass som bærer vidnesbyrd om at det alltid har vært små og store "berlusconier" i Italia. Riktig nok er flere omvandlet til små idylliske hotell, men fiiiiint er det å se hvor vakker rikdom kan være.
Prisnivået gir forøvrig klart uttrykk for at dette ikke er det gunstigste område for fattige norske kroner. Inntil € 3,00. for en liten 0,2 pils, er tre til fire ganger hva vi betaler hjemme i vårt vinterkvarter i Albir, og er vel omtrent hva pilsen koster i Norge.
Innføringen av Euroen har vært, og er, et sant inflatoriskh helvete over alt hvor den er blitt landets nye valuta, og ikke bare for farende fant.
Det ropes nå fra den italienske befolkning, at de vil ha tilbake sin Lira og sitt tidligere prisnivå! Tja, hvem vil vel ikke det? J.
-”Du kan ønske deg noe i den ene handa, og drite i den andre, og etterpå kan du se hvilken hand du har mest i.” sa min bestemor en gang til meg, da jeg ønsket meg et eller annet som hun vel fant det absurd av en liten fant å ønske seg .
Og slik er jeg redd for at det blir med det italienske ønsket også. Løpet er nok kjørt. Statsgjeld og personlig gjeld stiger rasant, med maksimalt påtrykk fra kredit-kåte banker. og politikere som kjører full rulle nedover mot konkurse på første klasse.
Men gjengen som har retten til å omvandle ”glatt dasspapir” til Euro, opplever selvsagt en sann gullalder.
Vi landet i Imperia ut på ettermiddagen, hvor vi fant en oppstillingsplass for bobiler nede ved stedets utmerkede yacht havn. Og, nesten før jeg hadde fått handbrekket på, ilte min lettbente Gila inn til en butikk og kjøpte Parma skinke, samt et par meget gode flaske Chianti.
-”Ah!... hvilken vin!” Glass ble hevet til en munnfull av Italiensk kunst. -”Til helvete med Chirac!... jeg vil aldri glemme hva froskene har atom-sprengt ute i Stillehavet!... Ei heller at de stjal Brandulphs skjorter!.... Leve Berlusconi og Mafia’n (Her så Gila på meg med angst i blikket)... Ja!... til og med Vatikanet saluteres! Med slik skinke og vin kan nesten alt aksepteres, Gila! Selv den nye Paven; gammel-nazisten Ratzinger, tiltrædes herved!.. Salute!”.
Bestyrtet forlot Gila på dette tidspunkt både den opprømte Brandulph, Parmaskinken og Chianti'n, mens hun mumlet, -”Han blir bare verre og verre!” (-"Næmen jøss!... Gila!?...går'u?...og jeg som alltid er så sindig og behersket! J)
I tillegg til vin og skinke, ble det dessuten tid til en liten rusletur i området nede i havna, hvor ei kneipe bød på et glass Campari med soda.
Myk natt smøg seg innover oss, til lyden av svake bølgeskvulp mot moloen. Lange lette små bølger som snek seg inn i bassenget fra Middelhavet der ute, og fristet oss til på ny å bytte hjul med kjøl, vind og seil.... hmmmm... salute!
MOT LAGO di GARDA 9.juni 358 Km.
Det ble ettermiddag før reisen gikk videre. Først langs kystveien som er smal, svingete og ikke minst berg opp og berg ned. Allerede ved Servo, tok vi oss derfor tilbake til motorveien, og fulgte strekket Alessandria-Piacenza-Brescia.
Ferden førte oss gjennom et vakkert og malerisk
landskap langs E25 nordover mot Alessandria. Her kunne vi tenke oss et opphold senere en gang, med motorsykkel. Det vrimler av små piktoreske landsbyer langs ruten.
Dagens reise endte ved Lago di Garda hvor vi fant en fin plass helt ned til sjøen i Comune di Sirmione.
”Lugana Marina” heter plassen, og den ga oss en innbydende vakker solnedgang som velkomst.
Så var det ut med bord og stoler og opp med korken på kveldens Chianti mot fløyelsmyk kveld.
10.juni
Vi lastet ned tråsykler, og pedalet en tur vestover langs Gardasjøen til Desenzano, etter først å ha tatt en liten tur ut til Sirmione, som ligger helt ute på en liten halvøy. Området er ikke det beste for tråsykkel, men turen bød på mange skjønne blikk. Ikke minst beskuelse av velstelte og fenomenale eldre sommer villaer langs sjøen. Palass som bærer vidnesbyrd om at det alltid har vært små og store "berlusconier" i Italia. Riktig nok er flere omvandlet til små idylliske hotell, men fiiiiint er det å se hvor vakker rikdom kan være.
Prisnivået gir forøvrig klart uttrykk for at dette ikke er det gunstigste område for fattige norske kroner. Inntil € 3,00. for en liten 0,2 pils, er tre til fire ganger hva vi betaler hjemme i vårt vinterkvarter i Albir, og er vel omtrent hva pilsen koster i Norge.
Innføringen av Euroen har vært, og er, et sant inflatoriskh helvete over alt hvor den er blitt landets nye valuta, og ikke bare for farende fant.
Det ropes nå fra den italienske befolkning, at de vil ha tilbake sin Lira og sitt tidligere prisnivå! Tja, hvem vil vel ikke det? J.
-”Du kan ønske deg noe i den ene handa, og drite i den andre, og etterpå kan du se hvilken hand du har mest i.” sa min bestemor en gang til meg, da jeg ønsket meg et eller annet som hun vel fant det absurd av en liten fant å ønske seg .
Og slik er jeg redd for at det blir med det italienske ønsket også. Løpet er nok kjørt. Statsgjeld og personlig gjeld stiger rasant, med maksimalt påtrykk fra kredit-kåte banker. og politikere som kjører full rulle nedover mot konkurse på første klasse.
Men gjengen som har retten til å omvandle ”glatt dasspapir” til Euro, opplever selvsagt en sann gullalder.
Yacht havnen i Imperia bød på fin oppstillings plass.
Gardasjøen ga oss en vakker solnedgang ved ankomsten.
Mange praktfulle villaer bærer vidtnesbyrd om at det var store penger i omløp før som nå... og godt er det... for noen. Men uansett; vakkert at skue, og fint at slike praktfulle eiendommer bevares.
De eneste som har all grunn til å gni seg i hendene, er nok de griske private bankiers, som styrer og steller med ”Den Europeiske Sentralbank”. En bank, og en finans operasjon (les svindel), som nok står på full høyde og linje med den amerikanske, svindelen fra 1913; The Federal Reserve Bank. Og, etter hva jeg kan forstå, så er det også de samme gamle bank familiene som står bak denne affæren. Penger regjerer verden; ikke prostituerte politikere!. Gå inn på Nettet og ta en titt på: <http://europa.eu.int/Institutions/ecb/indexen.htm>
Fra Sentralbankens Netside har jeg sakset følgende:
”The ECB works in complete independence. Neither the ECB, the national central banks of the Eurosystem, nor any member of their decission-making bodies can ask for or accept instructions from any other body. The EU institutions and member state governments must not seek to influence the ECB or the national central banks”.
Hovedoppgavene for ECB er, skriver de videre,:
- Controlling the money supply
- Monitoring price trends
- Setting interest rates throughout the euro area.
Vel, vel, vel,.... Med en utrolig konsum prisøkning i Euro området på rundt 50%, siden 1. januar 2002, da ”€” ble innført, så er det ikke småpenger disse private bankiers har stappet opp i egen røv på kort tid. Har du ikke tenkt over denne problematikken tidligere, så er det verd å logge inn på Nettet, ”Money Control Over America”, som faktisk beskriver en nær identisk prosess i USA i 1913. Artikkelen finnes under:
<http://truth.5u.com/custom2.html>
Et legalisert falskmynteri som ble innført av gamle Rothchilds fraksjons banking, og som er begynnelsen til det finans mareritt som verden er i ferd med å oppleve i sin fulle konsekvens.
Fra Sentralbankens Netside har jeg sakset følgende:
”The ECB works in complete independence. Neither the ECB, the national central banks of the Eurosystem, nor any member of their decission-making bodies can ask for or accept instructions from any other body. The EU institutions and member state governments must not seek to influence the ECB or the national central banks”.
Hovedoppgavene for ECB er, skriver de videre,:
- Controlling the money supply
- Monitoring price trends
- Setting interest rates throughout the euro area.
Vel, vel, vel,.... Med en utrolig konsum prisøkning i Euro området på rundt 50%, siden 1. januar 2002, da ”€” ble innført, så er det ikke småpenger disse private bankiers har stappet opp i egen røv på kort tid. Har du ikke tenkt over denne problematikken tidligere, så er det verd å logge inn på Nettet, ”Money Control Over America”, som faktisk beskriver en nær identisk prosess i USA i 1913. Artikkelen finnes under:
<http://truth.5u.com/custom2.html>
Et legalisert falskmynteri som ble innført av gamle Rothchilds fraksjons banking, og som er begynnelsen til det finans mareritt som verden er i ferd med å oppleve i sin fulle konsekvens.
Vel.... det var dagens eder og galle!J ... og så over til været. Temperaturen ligger på rundt 25 C på dagtid, med sol fra blå himmel, og nettene er behagelig kjølige. Vi er ute i god tid før selve turistsesongen, og vi har derfor relativt lite ferie stress rundt oss, men myggen er plagsom. Knotten like så. L Etter hva jeg mener å ha hørt, er både mygg og knott, av fransk opprinnelse, og det tror jeg så gjerne. Frosker, i likhet med fanden i nød, spiser som kjent slike bevingede kreaturer.
11.juni (161Km på Virago ’n)
Vår 750cc Virago ("Viagra") ble lastet ned platformen, for en runde rundt Lago
di Garda under blå himmel. Bortsett fra en uendelig mengde med Pizzerias langs veien, samt hoteller og grandiose sommer villaer, kunne ferden minne om en tur langs en fjord på Vestlandet i Norge.
Ferden sørover fra Riva del Garda, i nord-enden av Gardasjøen, langs innsjøens nordkyst, er bestykket med minst like mange mørke, og ikke minst trange, tunneler som noen Vestlandsfjord kan by på.
Og, turist trafikken, selv på dette tidspunkt, var i tillegg faktisk tett og hektisk, men det var jo lørdag da.
Vel, vel, veien er som sagt smal og svingete, og når selve sesongen kommer, må det derfor her være et sant helvete å kjøre. Området er vakkert, men for turist preget til å få vår anbefaling. Dessuten, et gigantisk glass med en liten slurk rødvin (åpen bordvin av piss kvalitet) betaltes med € 2,50 underveis ! L. (Enkel bordvin er fortsatt billigere enn godt vann i Italia, og koster i butikken her €1,- pr flaske!)
På toppen av det hele var det heftet en parkerings bot på € 35,- på Viagra’n da vi sælet på for å fortsette ferden!. Men driten fløy med vinden lukt til havs på Gardasjøen, før jeg fikk lest detaljer rundt min parkeringsforseelse. Phuii!!.... Som ei skadeskutt måke føyk det bedritene forlegget til havs. It made my day! J
En lett fin skinnjakke som jeg kjøpte underveis, på et marked vi besøkte, gjorde imidlertid opp for den dyre vinen.; og mer til !.
Vi prutet den ned fra € 300,- til € 100,- . Og, det faktum at selgeren spyttet og skrek ukvemsord etter oss da vi gikk, gjorde dagen til vår dag. J
Imidlertid, parkeringsboten dukker nok opp igjen i Tyskland med påslag vil jeg anta. Det hersker jo samarbeide over grensene om slikt idag.
Fanden ta fullt medlemskap i EU! Alle land burde ha samme tilknytning til EU-eksperimentet som Norge, hvor jeg kan synde litt i trafikken uten at forseelsen forfølger meg til Tyskland. (Imidlertid kan nevnes, at boten ikke hadde dukket opp i Tyskland da vi begynte reisen sørover den 7. sept. ! J)
For alle norske trafikkanters del, oppfordres det derfor innstendig om å holde Norge utenfor fullt medlemskap i EU. Dessuten, tenk på alle milliarder Norge må betale til Chiracs absint slurpende froskebønder, ved et fullt medlemskap!. Gi Bondevik et realt tupp i ræva. Han var tidligere EU-motstander, men har nå begynt å røyke feite Habana cigarer og stemme for fullt medlemskap, etter hva
jeg har hørt. Ufyselige greier. En
slesk frankofil norsk statsminister-
frosk med prestekrage og Habanas
til NOK 280,- per stykk stukket inn i
pastorsmilet...... er jeg i ferd med å bli en
gammel surpomp og grinebitter? JL
12.juni
Vi var tidlig på’n for å fortsette vår reise. Grått og svart vann ble tømt, og før vi foretok fylling av ferskvannstanken, tok Gila en morgen dusj.
11.juni (161Km på Virago ’n)
Vår 750cc Virago ("Viagra") ble lastet ned platformen, for en runde rundt Lago
di Garda under blå himmel. Bortsett fra en uendelig mengde med Pizzerias langs veien, samt hoteller og grandiose sommer villaer, kunne ferden minne om en tur langs en fjord på Vestlandet i Norge.
Ferden sørover fra Riva del Garda, i nord-enden av Gardasjøen, langs innsjøens nordkyst, er bestykket med minst like mange mørke, og ikke minst trange, tunneler som noen Vestlandsfjord kan by på.
Og, turist trafikken, selv på dette tidspunkt, var i tillegg faktisk tett og hektisk, men det var jo lørdag da.
Vel, vel, veien er som sagt smal og svingete, og når selve sesongen kommer, må det derfor her være et sant helvete å kjøre. Området er vakkert, men for turist preget til å få vår anbefaling. Dessuten, et gigantisk glass med en liten slurk rødvin (åpen bordvin av piss kvalitet) betaltes med € 2,50 underveis ! L. (Enkel bordvin er fortsatt billigere enn godt vann i Italia, og koster i butikken her €1,- pr flaske!)
På toppen av det hele var det heftet en parkerings bot på € 35,- på Viagra’n da vi sælet på for å fortsette ferden!. Men driten fløy med vinden lukt til havs på Gardasjøen, før jeg fikk lest detaljer rundt min parkeringsforseelse. Phuii!!.... Som ei skadeskutt måke føyk det bedritene forlegget til havs. It made my day! J
En lett fin skinnjakke som jeg kjøpte underveis, på et marked vi besøkte, gjorde imidlertid opp for den dyre vinen.; og mer til !.
Vi prutet den ned fra € 300,- til € 100,- . Og, det faktum at selgeren spyttet og skrek ukvemsord etter oss da vi gikk, gjorde dagen til vår dag. J
Imidlertid, parkeringsboten dukker nok opp igjen i Tyskland med påslag vil jeg anta. Det hersker jo samarbeide over grensene om slikt idag.
Fanden ta fullt medlemskap i EU! Alle land burde ha samme tilknytning til EU-eksperimentet som Norge, hvor jeg kan synde litt i trafikken uten at forseelsen forfølger meg til Tyskland. (Imidlertid kan nevnes, at boten ikke hadde dukket opp i Tyskland da vi begynte reisen sørover den 7. sept. ! J)
For alle norske trafikkanters del, oppfordres det derfor innstendig om å holde Norge utenfor fullt medlemskap i EU. Dessuten, tenk på alle milliarder Norge må betale til Chiracs absint slurpende froskebønder, ved et fullt medlemskap!. Gi Bondevik et realt tupp i ræva. Han var tidligere EU-motstander, men har nå begynt å røyke feite Habana cigarer og stemme for fullt medlemskap, etter hva
jeg har hørt. Ufyselige greier. En
slesk frankofil norsk statsminister-
frosk med prestekrage og Habanas
til NOK 280,- per stykk stukket inn i
pastorsmilet...... er jeg i ferd med å bli en
gammel surpomp og grinebitter? JL
12.juni
Vi var tidlig på’n for å fortsette vår reise. Grått og svart vann ble tømt, og før vi foretok fylling av ferskvannstanken, tok Gila en morgen dusj.
Toscolano Maderno
Maleriske og mange er de små byene langs Gardia sjøen.
Salo, hvor jeg kjøpte jakke.
På tråsykkel til Colombare
Jeg hadde på forhånd tømt trykkutjevnings beholderen, som har den beklagelig feil at den langsomt fyller seg med vann, og foretok deretter en rundt-om sjekk på fantevogna . Da jeg inspiserte farkosten under, så jeg at det dryppet vann nesten framme ved venstre forhjul.
En sjekk innvendig i dobbelt bunnen, la for dagen at der var en vannlekkasje, men hvor? Alt stuerom i dobbelt bunnen ble tømt forfra og akterover, samtidig som vann ble tørket opp. Det viste seg at det var avløpet fra dusj kabinettet som var gått fyken, og selvsagt var det var søndag!.
I likhet med i seilbåter, er også i en bobil nær sagt alle kabler og rørledninger bygget inn. Alt er tilnærmet utilgjengelig, med mindre man er utstyrt med en 1,5m lang super tynn arm med tre til fire kuleledd, og et universalverktøy med video kamera påmontert hver finger. Men, med hjelp av superlim og tape, samt eder&galle over elendig arbeid fra tyske ingeniører og montører, ble avløps røret på ny i stand til å utføre sin oppgave. (Med litt flaks håpet jeg da at jobben holdt til jeg fikk skaffet nye deler, samt en fleksibel del mellom dusjavløp og gråvanns tanken. Og det har den gjort)
Det var en lang og svett jobb, og avgang ble utsatt til neste dag. Vi gikk derfor ned til en liten restaurant ved vannkanten, hvor vi spiste, og ikke minst vinet, en bedre tidlig middag. Utmerket!.
Nevnes må det imidlertid, at Gila under mitt ”avløpsarbeide” besøkte en campinplass, som grenset opp til vår parkerings plass, med spørsmål om det var mulig å få benytte stedets toalett. Svaret var en bastant avvisning. - ”Men, jeg må!”, sa Gila, med kryssede ben og bønn i stemmen. Den italienseke mafioso, som var bestyrer for plassen, trakk imidlertid sine skuldre over sine ører, og slo ut sine armer slik kun franskmenn, spanjoler og italienere kan det på denne siden av Atlanteren
En sjekk innvendig i dobbelt bunnen, la for dagen at der var en vannlekkasje, men hvor? Alt stuerom i dobbelt bunnen ble tømt forfra og akterover, samtidig som vann ble tørket opp. Det viste seg at det var avløpet fra dusj kabinettet som var gått fyken, og selvsagt var det var søndag!.
I likhet med i seilbåter, er også i en bobil nær sagt alle kabler og rørledninger bygget inn. Alt er tilnærmet utilgjengelig, med mindre man er utstyrt med en 1,5m lang super tynn arm med tre til fire kuleledd, og et universalverktøy med video kamera påmontert hver finger. Men, med hjelp av superlim og tape, samt eder&galle over elendig arbeid fra tyske ingeniører og montører, ble avløps røret på ny i stand til å utføre sin oppgave. (Med litt flaks håpet jeg da at jobben holdt til jeg fikk skaffet nye deler, samt en fleksibel del mellom dusjavløp og gråvanns tanken. Og det har den gjort)
Det var en lang og svett jobb, og avgang ble utsatt til neste dag. Vi gikk derfor ned til en liten restaurant ved vannkanten, hvor vi spiste, og ikke minst vinet, en bedre tidlig middag. Utmerket!.
Nevnes må det imidlertid, at Gila under mitt ”avløpsarbeide” besøkte en campinplass, som grenset opp til vår parkerings plass, med spørsmål om det var mulig å få benytte stedets toalett. Svaret var en bastant avvisning. - ”Men, jeg må!”, sa Gila, med kryssede ben og bønn i stemmen. Den italienseke mafioso, som var bestyrer for plassen, trakk imidlertid sine skuldre over sine ører, og slo ut sine armer slik kun franskmenn, spanjoler og italienere kan det på denne siden av Atlanteren
Altså, til helvete med Paven,
Mafia’n og Berlusconi også ! J
Og... la meg ta med alle tyske
ingeniører og montører i samme
slengen.... Dette begynner å få dimensjoner... Kan det være mulig at det er Brandulph det er noe galt med?... Han som nå også kaster vekslepenger på franske padder?
Mafia’n og Berlusconi også ! J
Og... la meg ta med alle tyske
ingeniører og montører i samme
slengen.... Dette begynner å få dimensjoner... Kan det være mulig at det er Brandulph det er noe galt med?... Han som nå også kaster vekslepenger på franske padder?
13.juni Etter å ha betalt €16,- per døgn (!) for parkeringsplassen, var vi på ny underveis, med kurs mot Venezia. Men etter hvert som vi nærmet oss stedet som er i ferd med å synke ned i slammet fra mange generasjoners fekalie utslipp, ble vi enige om at vi egentlig ikke hadde noe der å gjøre. En kjenning av oss sa for ikke lenge siden følgende bevingede ord om stedet, -” Venezia er skjønnest på prospektkort og film, all den tid man da slipper stanken fra byens mange kanaler. Dessuten risikerer den besøkende å måtte vasse rundt til knærne i svineriet”. J
For den videre ferd til Østerriket, klikk på bumerket
Reisebrev sommeren 2005
.