Protesen

Protesen (eller ”fylla har skylda”)

På bordet mitt står blomster, av silikon og plast.
De minner om mitt handicap Dorthea.
Hun hadde hår og brøster, av samme material.
Det kom for dagen da hu’ sto der uten kle’a.

Noen brune hadde gjort meg, småfull og litt kåt,
og i mørket der... så hoppa jeg i køya.
Det ble bakfra og forfra i alkoholens rus,
men morra’n...   ga meg   sjokket midt i øya !

              På nattbordet, i vannglass, lå et øyet og gebiss.
              På min arm lå ei styggfæl ei og snorka.
              Og, dro jeg til meg armen, ville dyret våkne opp,
              så jeg gnagde armen av... så fort jeg orka.

Protesen som jeg bærer nå, fikk marerittets navn.
Min straff for noen kåte sprang i fylla,
som kosta meg en arm, og en ring med diamant;
men, Jack Daniel, min venn, tok på seg   skylda.