Her er et bilde fra Praya do El Rey, hvor Marriott har bygget et hotell med en av de aller flotteste beliggenheter jeg noen gang har sett.
En vandring fra begynnelsen av Praya Norte ved Peniche og til enden av denne stranden, tar et par-tre timer dersom du tar deg tid til å plukke noen av de vakre stenene som glitrer i sanden underveis... og...







.. og tar deg tid til å nyte stranden som du ofte har helt for deg selv ...
... og tar deg tid til å nyte Atlanterens bølger, der de  lydløse beveger seg mot land før de med mektige brus brekker og  velter inn mot stranden som gigantiske hvite slør.





Min avdøde venn, poeten Triztan Vindtorn, som gikk bort i 2009, omtalte bølgene som havets skumlepper i et av sine dikt. Skumlepper som føyer seg mykt rundt hans bare føtter der han vandrer langs stranden.... hmm?

Jo, Triztan var inne på noe der, men jeg ser dem mer som havets tunger, som strekkes ut og slikker strand vandrerens bare føtter... hmmm?
.