På avstand
Jæ har elska dæ i mange år på avstand
på en måte har jæ kjent deg mange år
og en dag så ska’ jæ samle motet tell å trå te’
og gjøra det jæ skulle gjort i går
ref.: For aldri har jæ sett noe vakrere enn dæ,
og jeg drømmer at du vil, kaste blikket bort på mæ,
og at du skjønner hvem jæ er og hva jæ føler.
Å... jæ har så mye fint jæ skulle sagt deg,
det var jæ som sendte dikt til dæ i fjor.
Der fortalte jæ om det, som jæ sliter med i sjela,
om alt jæ går å håper på og tror
ref.:
Og det hender at jæ føler jæ blir gæ’ærn,
for du svirrer oppi hue dag og natt.
Om jæ bare kunne gå, og bevege meg som andre,
om jæ bare ikke satt her som jæ satt.
ref.:
Her om da'n så ble jæ trilla bort til porten,
men så gikk det som så mange ganger før.
Jæ kjente motet svikta og blei helt ør i hue,
og jæ torte ikke banke på din dør.
ref.:
Men nå står'u her og smiler og forteller,
at du lenge har forstått at det var jæ,
som sendte deg et dikt om kjærlighet og varme,
og at du tenker, tror og føler sånn som mæ
Og aldri har jeg hørt noe vakrere enn det.
Her inne skinner sola, og i hue har jæ fre’
for du skjønner hvem jeg er og hva jæ føler.
På avstand
En fysisk behindert ung mann, som jeg lærte å kjenne på et trenings
studio sent på åttitallet, er opphavet til denne visa. Han var "bundet" til
en rullestol og kunne kun med stort besvær gå noen få skritt med
krykker, men han hadde et utrolig pågangsmot og en livsgnist
uten sidestykke. Helt fenomenal.
Han var håpløst forelsket i ei ung jente som også besøkte
samme trenings studio, og "På avstand" (© Brandulph) handler
om hans problemfylte forelskelse, som jeg håper
hadde den utgang som visa beretter.
Brandulph, 1988
viser, dikt og poesi
til front siden
All rights reseved©Brandulph