Nissestress

Det var midt i den hektiske tiden før Jul, og Nissen hadde - som normalt var - begynt å merke stresset som alltid bygget seg de siste dagene før Juleaften.

Men dette året var det verre enn alle tidligere år. Fire av de små alvene i verkstedet hadde nemlig fått en alvorlig virusinfeksjon og var sengeliggende siden begynnelsen av november. Og med det hadde stresset virkelig tatt av, for de unge alvene som gikk i lære hos han, produsert presangene så alt for langsomt. De lå langt etter i produksjonsplanen, og den aldrende Nissen merket nå at stresset økte dag for dag... med sure oppstøt og plutselige svettetokter.

Og en dag, på toppen av det hele, kom Nissa inn på verkstedet og fortalte gledestrålende... at hennes mor kom på besøk. Det var da han måtte hive innpå hele fire Antacid tabletter på en gang, som han svelget ned med en siste skvett "Lauritz Aquavit". Det var ei flaske han hadde fått av Aass Bryggeri i Drammen året før, og som han hadde på lur under høvelbenken (Smart nisse!). Drammen fra Drammen gjorde underverk. Drøvelen som hadde hengt seg opp, hang igjen løs og ledig, og syretanken roet seg også etter hvert.

Da han senere gikk ut i bakgården for å sjekke reinsdyr, seletøy og slede, kom imidlertid neste stress sjokk. Tre av reinsdyra hadde paret seg utenom normal paringstid, og var kort ved å kalve, mens to hadde hoppet gjerdet og oppholdt seg gudene vet hvor.

(Av det faktum at Nissens reinsdyr har gevir, vet vi selvsagt at alle er simler, da bukkene for lengst har kastet sine horn på denne tiden av året. Det er således ei Rudolphine som er "rød på nesa". Men dette faktum er i denne historien en ren digresjon... bortsett fra at forholdet forårsaket mer stress for den oppjagede Nissen, som derfor lenge har vurdert å gå over til ren bukkedrift. )

Vel-vel... uansett... Nissen begynte å laste opp sleden med gavesekker, men halvveis i oppgaven brast den venstre vangen på sleden, hvilket førte til at mange sekker falt ned og enkelte gaver ble gjort til skrap. Oppjaget og mega stresset gikk han inn i sin stue for å roe seg ned med en velfortjent Aass Julbrygg og en generøs vellagret "Lauritz" han hadde på lur. Men da han grep etter flaska som han hadde gjemt bak framskapet - gjemt der nettopp med tanke på en slik anledning - var det bare å fastlegge at flasken med edel «Lauritz» var forsvunnet, og han visste hvor.

Han forbannet både gnomer og alver med ord som ikke normalt hører hjemme i et nisse-vokabular... og så - i sin nær hysteriske tilstand - veivet han ned glasset med Aass Julebrygg, som han hadde satt fra seg på bordet. Glass-skår og julebrygg ble spredd ut over hele stuegulvet. Hevlete!... han kjente smerter i brystet da han hastet mot bøttekottet for å hente feiekost og brett før Nissa kom og så tilgrisingen. Men der oppdaget han til sin forferdelse at husmus hadde spist opp all bust på kosten. Han grep seg til brystet med begge hender. Heeeevlete!... musefean!... han fomlet i dype lommer etter den lille sprayflasken med nitroglyserin.... fean!

Akkurat da ringte det på døra, og inhalerende to raske støt fra den lille flaska, ilte han mot døra i sokkelesten... over juleøl og glass skår. Det ble et par stygge kutt i begge føtter før han nådde fram og åpnet døra... med syrestolpen stående helt opp til drøvelen... som han kjente var i ferd med å etse bort.

Der - på øverste trappetrinn - sto en bedårende liten engel med et digert juletre.

Med tindrende øyne og et stort smil sa den lille søte engelen, -»Hei Nisse-far!... fred i heimen og God Jul!... er det ikke en herlig dag?... se her!... jeg har med et vakkert Juletre til deg... hvor vil du at jeg skal plassere det?»

Og slik begynte tradisjonen med å henge små søte engler på Juletreet.