Hola Compadres!  

Min gode venn Oscar, som tenker mye, og noterer det meste, spurte meg forleden under en forsiktig men anstrengende klatre trim oppe i Finestrat,  -"Veit du hvordan man omvandler ei søt lita mus til en elefant Brandulph?"
Jeg har hørt en del elefant historier fra den kanten opp gjennom åra, men denne var meg ukjent. -"Nei Oscar, det veit jeg ikke."  -" Det er bare å gifte seg med musa Brandulph!... det er bare å gifte seg me'a !" (Vel, et stykke mannssjåvinisme i den der ja, men det står selvsagt jentuttin fritt å benytte'n mot menn i sin beste alder, som flyr rundt her sidrumpa med ølmaga og kardialgi. Hva t.eks. med?, -"Vet du hvordan du omvandler er adonis til en flodhest Miriam? ;-)

Imidlertid minnet vitsen meg om formaninger som min far ga meg i meget ung alder, og som han gjentok da jeg fortalte at jeg (som tjue-åring) hadde forlovet meg med Erna. -"Har'ru sett mora?... hu' er minst tre ganger så svær som a Erna!... dagen etter bryllupet begynner'a å vokse!... hu blir like diger og feit... og ikke har a penger heller!" Min far var av den bestemte mening at alle mødre var fremtidige speilbilder av sine døtre, og at alle  (uansett morens dimensjoner)  utviklet seg til xantipper og det som værre er.

-"Derfor gutt, er'e smartere å finne seg ei mindre pen ei med penger, enn ei smellvakker ei uten," var hans siste ord i saken. (Hva menn utvikler seg til, var imidlertid et tema han aldri berørte, men jeg skal komme tilbake til det i et senere brev. På tro og ære!  ;-) Men digresjoner til side, og tilbake til  Finestrat.

Oscar lo som alltid godt og lenge av sin egen vits, og jeg skreik hysterisk med. -"Vel Oscar," sa jeg til slutt, mens vi begge tørket lattertårer, -"Den burde jeg egentlig hatt svaret på!"  (Oscar og jeg har kjent hverandre i mange år, og har begge lidt noe av den samme skjebne som ærverdige gamle Sokrates. :-)

Vi klatret en knallhard tur opp gjennom smug og streder, helt opp til kapellet(!), og vel nede igjen stoppet ved en liten cafè for å strekke ut bergstiger beina; -"Una cerveza y un cafè con leche por favor."  (En øl til'n Oscar og en kaffe til meg, som av medfølelse for egen lever, hadde tatt ei uke  på vannvogna. )

-"Å fy fean Oscar... er detta kaffe?... det smaker faktisk av?... det smaker pinadø av parafin!"  Min venn (som bodde en tid i Finestrat før han trakk ned til havet igjen), nikket lett til mine grimaser og svarte lakonisk, -"Da er'e kaffe Brandulph, for tè her i denne sjappa smaker det terpentin av." 

Vel,  rett skal være rett.  Hva vet vel jeg om kaffe? Men du verden, det er slike brutale opplevelser som får en til å innse at det ikke er bare bare å være avholdsmann nei.

Stå frem i manndom og villskap, men vær for all del forsiktig! ;-)
B. Christophersèn







Detta brevet handler om en liten tur oppe i
Finestrat, og om å omvandle
 
________________
mus til elefant..