Hadde smukken hatt noe som helst med det å gjøre, så hadde jeg løpt stranda lang med smukk hver eneste dag... hmmmm... Smukkulph.
Nei, portugisere er,
som de aller fleste "sydlendinger", svært glad i sine barn... og i barn rent generelt.
OK, jeg har selvsagt sett frustrerte mødre, som fiker til sitt lille uoppdragene, ufyselig, skrikende avkom, inne på et supermarked... men stort sett synes de å være veldig barnekjære. Slik som besteforeldre flest er det oppe i nord.





En historie rant meg i hug: Det dreier seg om en ung mann inne på et supermarked, som har en rabiat liten guttunge oppe i handlevogna, og krapylet skriker som fanden sjøl.  -"Albert!... ta det med ro, Albert!... Ikke hiss deg opp, Albert... Ro deg ned, Albert... Ikke gjør noe overilt nå, Albert!... Tell til ti, Albert... Husk at det er mange som ser deg her, Albert... Ta det med ro nå, Albert!... Albert!.. Ikke slå, Albert!"
En eldere dame som var vitne til opptrinnet, henvender seg til den unge mannen, og sier vennlig til han: -"Det er
www.brandulph.net
så utrolig fint å oppleve en ung pappa som har nerver og ro til å snakke rolig med sin lille Albert, i stedet for å gripe til fysisk vold, slik man ofte opplever det nu til dags. Alt går jo så mye bedre med noen få vennlige ord." Den unge mannen vendte seg til den eldre damen, trakk pusten dypt og sa, -"Frue... det er jeg som heter Albert."
.