Kjerringfaen stakk'a Blues "

(Opphavet til denne visa går tilbake til høsten '95, da jeg ble inviter hjem  på en pils av en perifer kjenning. Han hadde alltid vært skinn og bein, men nå så’n helt jævlig ut, og bikkja enda værre. Kona hadde tømt kassa og tatt av med en viril  pengelens men viril elsker på våren. Opplevelsen av skinn og bein, lurvete unger og dritt over alt, var sterke greier, og ble til en blues, på drammensk -
"Kjerrinfaen Stakk'a Blues" :-)

____________________________________________________________

Jæ jobba som en gamp. (og) trudde at jæ ga,
penger hus og bil og det som kjerringer vil ha.
(Men) nå æ’jæ helt på bommen, med diger skattesmell,
har ubetalte regninger, og (drita) diger gjeld.
Men jæ synger på ei vise, en blues, kjerringfaen stakk'a blues.
                
Her inne er det jæv'li', her ser'e  ikke ut,
(me')bikjehår og kattehår, (og) ungeskrik og sut.
For kjerringa er borte, (og) jæ, jæ sitter her,
med fire møkka ungær, (bare) rot og møkkaklær.
Men jæ synger på ei vise, en blues, kjerringfaen stakk'a blues.

For mærra bare tok’a, hu' hadde en på si’,
jæ trudd'ikke, visst'ikke, hadde ikke ti’.
Hu’ tømte hele kassa, før hu’ dro av ste’,
belånte hele huset og tok bilen(min) me’.
Men jæ synger på ei vise, en blues, kjerringfaen stakk'a blues.

Så i morra er’e auksjon, på ungær hund og katt,
og det lille som jæ har, som ikke mærra'mi har tatt.
Og blir’e no' te’  overs, så  poler jæ me’ det,
(jæ) legger mæ me’ flaska, bare kulær’n  ne’.
Og (jæ) synger på ei vise, en blues, kjerringfaen stakk'a blues.

Jæ synger på ei vise, en blues... kjerringfaen stakk'a blues...
....synger på en jævla blues... kjerringfaen stakk'a blues.


All rights reseved©Brandulph
Brandulph  © 2004
o