Brandulph Chr.sèn
Hola Compadre!
Dette brevet er inspirert av omstendighetene rundt "kidnapping", løsepenger of frisettelse av ei tysk dame i Iraq i 2005. I ettertid er det svært meget som tyder på at dama var med på kidnappingen av seg selv.
_____________
PS
Bildet som vises her, av Axel Th. Øveraass med plakaten, har jeg forøvrig oversendt til hans mor på Notodden med kopi til Utenriksdepartementet. Signaturen "R.J" henviser til et alias - "Rumpe Jens" -, som han har båret med seg siden han var vise troppsjef i "Ekornpatruljen", 7de Tropp, Notodden. (Som sikkerhet, var det alltid fornuftig å ha på seg et ekstra sett underbukser når "R.J" var i nærheten, het det seg i speider kretsen den gang.)
I hvilken retning den virilt avvikende speideren har utviklet seg, er meg ukjent, men jeg ser ikke bort fra at "kamelene" får kjørt seg der borte i det østre hjørnet av Uhrfukkistan, så lenge "R.J" forblir i området. Jeg ser heller ikke bort fra at dette kan utvikle seg til en affære hvor både "TIFoC" (The International Friends of the Camel) og "Foreningen til Dyrenes Beskyttelse" i de berørte land kan bli trukket inn i saken.)
Bildet som vises her, av Axel Th. Øveraass med plakaten, har jeg forøvrig oversendt til hans mor på Notodden med kopi til Utenriksdepartementet. Signaturen "R.J" henviser til et alias - "Rumpe Jens" -, som han har båret med seg siden han var vise troppsjef i "Ekornpatruljen", 7de Tropp, Notodden. (Som sikkerhet, var det alltid fornuftig å ha på seg et ekstra sett underbukser når "R.J" var i nærheten, het det seg i speider kretsen den gang.)
I hvilken retning den virilt avvikende speideren har utviklet seg, er meg ukjent, men jeg ser ikke bort fra at "kamelene" får kjørt seg der borte i det østre hjørnet av Uhrfukkistan, så lenge "R.J" forblir i området. Jeg ser heller ikke bort fra at dette kan utvikle seg til en affære hvor både "TIFoC" (The International Friends of the Camel) og "Foreningen til Dyrenes Beskyttelse" i de berørte land kan bli trukket inn i saken.)
Ikke en nikkel!
Det måtte selvsagt skje før eller senere! Evig speider, tidligere nabo og venn fra barndommen - Axel Th. Øveraass - er kidnappet under en "speidertur" til det østre hjørnet av Uhrfukkistan! Han hadde reist dit for å studere muligheter for å starte kameloppdrett i Østre Slidre hvor han har arvet et lite bruk, etter en fjærn slektning. Axel som rundet sekstiseks sist januar, bor fortsatt hjemme hos sin stink-rike mor på Notodden, hvor han driver avling av angora katter og dverg kaniner, men han har helt fra barnsben av hatt en underlig dragning mot kameler etter hva jeg mener å huske.
-"I bakgrunnen hørte je han Axel stønne og skrike," skalv det i telefonen. Det var Enkefru Øveraass som ringte meg sist mandag, og berettet (noe hysterisk), at "gutten hennes" var kidnappet. Kidnapperne hadde ringt henne med krav om løsepenger, og fortalt at bevis for kidnappingen ville bli vist på TV stasjonen "Al Klaschkirieva" klokken 20:00 samme kveld, fortalte den gamle opprørte stemmen, som hulkende la til: -"Hva e` det døm gjør med guten min?... og je som itte har den stasjon på TV'n min heller!... men så je tenkte kanskje at han Brandulph har'n på TV'n sin ner'ri Spania?... for de'æ vel itte så langt vekk fra Uhrfuekistan at du bor?". (Det er i slike situasjoner det er kjekt å være koblet opp til Internett, for å finne ut hvem naboene er.)
Klokken 20:00 satt jeg benket framfor "satellite skjermen", med et digitalt kamera for hånd. Og ganske riktig, der midt i en flokk av kameler og unge uhrfuekistanere, zoomet kamera inn på den tilårskommende speideren; korrekt og moteriktig som alltid, nå med Arafat turban, kort speider bukse, knestrømper, samt gullinnfattede "Porse Carera" solbriller.
På Toten engelsk berettet han at han var kidnappet, ble godt behandlet, var i god form, og at han ikke ble satt fri før løsesummen på en million kroner var betalt. Men for de rakk å få den kidnappede ut av bilde, trakk han fram en plakat fra speider buksen, og plakaten var beskriftet på norsk!. Det hele skjedde svært raskt, men jeg rakk å knipset et bilde av TV skjermen, før de rev plakaten ut av henden hans, og slepte han bort til en ventene kamel.
Bildet jeg tok understøttes forøvrig av hva jeg kunne høre at "RJ" skrek idet han red ut i ørkenen, som en norsk utgave av "Laurence of Arabia": -"Ikke betal en eneste nikkel!... jeg blir her!.. ikke ei jævla krone.. si det tell mor mi!"
Vel, saken hadde med dette opptrinnet tatt en ny og kanskje ikke helt uventet vending. Jeg ringte derfor omgående til den fortvilede oppe på Notodden, og berettet om hva jeg hadde sett og hørt.
-"Det er derfor mye som tyder på at det ikke foreligger noen grunn til å redistribuere deler av deres formue i øyeblikket Fru Øveraass," sa jeg beroligende til sist.
-"Ja men je hørte jo at'n Axel Theodor både stønna og hoja og skreik!," skalv den spede stemmen tilbake til meg fra Notodden. -"Å nei og nei... at'n itte kunne holde sæ her hjemme hos kanninane sine. Å skulle'n ned til dissa kamelane for?.... å nei og nei... og ei katte har nettopp fått ungær med en kanin au!"
-"Tja fru Øveraass," svarte jeg, "Jeg vet ikke hva kidnapperne gjør med sønn din, eller han med dem, eller hva som foregår der borte, men det er tydlig at "RJ" setter pris på situasjonen... uansett hva det er den innebærer."
Det måtte selvsagt skje før eller senere! Evig speider, tidligere nabo og venn fra barndommen - Axel Th. Øveraass - er kidnappet under en "speidertur" til det østre hjørnet av Uhrfukkistan! Han hadde reist dit for å studere muligheter for å starte kameloppdrett i Østre Slidre hvor han har arvet et lite bruk, etter en fjærn slektning. Axel som rundet sekstiseks sist januar, bor fortsatt hjemme hos sin stink-rike mor på Notodden, hvor han driver avling av angora katter og dverg kaniner, men han har helt fra barnsben av hatt en underlig dragning mot kameler etter hva jeg mener å huske.
-"I bakgrunnen hørte je han Axel stønne og skrike," skalv det i telefonen. Det var Enkefru Øveraass som ringte meg sist mandag, og berettet (noe hysterisk), at "gutten hennes" var kidnappet. Kidnapperne hadde ringt henne med krav om løsepenger, og fortalt at bevis for kidnappingen ville bli vist på TV stasjonen "Al Klaschkirieva" klokken 20:00 samme kveld, fortalte den gamle opprørte stemmen, som hulkende la til: -"Hva e` det døm gjør med guten min?... og je som itte har den stasjon på TV'n min heller!... men så je tenkte kanskje at han Brandulph har'n på TV'n sin ner'ri Spania?... for de'æ vel itte så langt vekk fra Uhrfuekistan at du bor?". (Det er i slike situasjoner det er kjekt å være koblet opp til Internett, for å finne ut hvem naboene er.)
Klokken 20:00 satt jeg benket framfor "satellite skjermen", med et digitalt kamera for hånd. Og ganske riktig, der midt i en flokk av kameler og unge uhrfuekistanere, zoomet kamera inn på den tilårskommende speideren; korrekt og moteriktig som alltid, nå med Arafat turban, kort speider bukse, knestrømper, samt gullinnfattede "Porse Carera" solbriller.
På Toten engelsk berettet han at han var kidnappet, ble godt behandlet, var i god form, og at han ikke ble satt fri før løsesummen på en million kroner var betalt. Men for de rakk å få den kidnappede ut av bilde, trakk han fram en plakat fra speider buksen, og plakaten var beskriftet på norsk!. Det hele skjedde svært raskt, men jeg rakk å knipset et bilde av TV skjermen, før de rev plakaten ut av henden hans, og slepte han bort til en ventene kamel.
Bildet jeg tok understøttes forøvrig av hva jeg kunne høre at "RJ" skrek idet han red ut i ørkenen, som en norsk utgave av "Laurence of Arabia": -"Ikke betal en eneste nikkel!... jeg blir her!.. ikke ei jævla krone.. si det tell mor mi!"
Vel, saken hadde med dette opptrinnet tatt en ny og kanskje ikke helt uventet vending. Jeg ringte derfor omgående til den fortvilede oppe på Notodden, og berettet om hva jeg hadde sett og hørt.
-"Det er derfor mye som tyder på at det ikke foreligger noen grunn til å redistribuere deler av deres formue i øyeblikket Fru Øveraass," sa jeg beroligende til sist.
-"Ja men je hørte jo at'n Axel Theodor både stønna og hoja og skreik!," skalv den spede stemmen tilbake til meg fra Notodden. -"Å nei og nei... at'n itte kunne holde sæ her hjemme hos kanninane sine. Å skulle'n ned til dissa kamelane for?.... å nei og nei... og ei katte har nettopp fått ungær med en kanin au!"
-"Tja fru Øveraass," svarte jeg, "Jeg vet ikke hva kidnapperne gjør med sønn din, eller han med dem, eller hva som foregår der borte, men det er tydlig at "RJ" setter pris på situasjonen... uansett hva det er den innebærer."
-o-