Lagets verbale ulk og mega kjendis svarte villig på spørsmål om ditt og datt, men antydet dog at hanikke ville samtale om sin gryende prostatitt
Jubilant og sjefsulk var rask til å gripe ordet og glasset, med en passende velkommen til bords... som høstet stort og veltjent bifall fra alle lagets deltagere.
Havfrua ved Nipe
( fra samlingen „Ulkær på tur” )

Ulkegjengen, de aldrene herrer,
som samles om høsten til fisketur...
Glalaks banden med fiske for øye,
er slett ikke slik som mange nok trur.

Klokka er åtte, de sitter i sola,
som skiner på ulkær på Nipanut.
Han Karsten berettet om drømmen i natta;
om havfrua vakker som kyssa’n på trut.

”Å ja’så Karsten, har du slike drømmer?
For meg høres dette litt alvorlig ut.
For havfrua di er jo hjemme i Hokksund,
og slett ikke her ned på Nipanut.

”Nei hun venter der ute på ytterste neset!”
Han løftet sitt krus med kaffe og sprit.
”Ved Grasholmen der, rundt odden mot havet,
er havfruas bolig, kom bli med meg dit”

”Ja men Karsten vi kom hit ned for å fiske.
Vi kom jo hit ne’ for å sette vårt garn.”
Som ulk nummer to må jeg holde’n tilbake,
før han som han Triztan, får havfruebarn.

Men han fekter og prater om havfrua vakker,
med torskete lepper og froskete lår.
”Vel muligens har du fått solstikk Karsten...
eller muligens drakk du for mye igår?”

”Og forøverig Karsten, for menn i vår alder...
å elske i havet med fisk er for kaldt.
Vi må trekke inn garnet og få deg til legen...
... vi takker for husvær og  fisk og for alt”

Men først dro vi ut,  til odden mot havet,
til garnet som sto der med diger torsk.
Han Karsten trakk garn i delireum tremens,
eller helt i dilla, som det heter på norsk.

”Hu er dau !” skreik’n  Karsten framme i baugen,
da han halte den første torsken om bord...
Men havfrua nevne han aldri mer der,
”Hu er dau, helt dau”, var hans eneste ord.

                                                                                  Svevensen
Røret til Lillan
( fra samlingen „Ulkær på tur” )

Høsten var kommet til Nipe og oss
og det røska i beina på gutta.
Lillan, sa Karsten, det er fiskerøkk;
hvor av Lillan ble ganske betutta.

Ta det med ro sa Triztan poeten,
i deg er'n Karsten fullstendig betatt.
Blir han på Nipe i mer enn to dager,
skal jeg fanden tutemæ ete min hatt.

Vi satt der med pils og skrøt litt om torsk,
om dem som vi trakk ut ved Snerte.
Om rødvin og øl, om dram og godt lag...
og Lillan sa  snurt, ”Er det verdt det?”

Vi forklarte da litt om krabber og torsk,
og om garna vi trekker ved neset.
Men hu' trudde slett ikke på noe vi sa,
hun bar mistrua stempla i fjeset.

Vel, dette til tross så dro vi på tur,
han Karsten med gullring på handa.
Hjemme satt Lillan med gullringen sin;
hun satt der litt snurt og forbanna.

To ulker så glade, de fossa mot  Nipe,
med rødvin og Bache og Tullamore Dew.
Han Even hoia om krabber og torsk,
mens Karsten forelska sang ”å-ai-låv-ju”

Ulk nummer tre kom for egen maskin.
Odne kom rett fra hellenernes land.
Med likør Amalie og Ouzo og sånt;
gresklaga saker som blandes med vann.

Om kvelden satt vi med rødvin og torsk,
da meldinga kom på mobilen.
Meldinga var om et rør som var lekk;
ei melding til Karsten virilen.

Han   Karsten satt der så opprørt og bleik;
”Røret hos Lillan min quinde er lekk !”
Han satt der i natta og ula og skreik,
og morra’n derpå var så virilen vekk!

Men den som ble glad var Triztan poeten.
Han som så kjekt skulle ete sin hatt,
dersom han Karsten ble mer enn to dager...
....hmmmm?
var Triztan mon tro, på Hokksund hin natt ?

                                                                      
Svevensen
På andre siden av bordet, hørte jeg poeten legge ut om at han til tross for, at han ikke er kjeivhendt, er han sterkere i venstre en hva han er i sin sterke høyre.... hmmmm?
Legg merke til det sleske fliret han sender meg, mens han  gjør handbakk beveglser.... du snakker om mega kødd! :-)
Haakon        Karsten       Tom                       Ulf                Geir                  Harald                  Triztan                 Oddmund
Laget samlet ute på verandaen, mysende inn i aftensolen, med oppskrudd forventning til åpning av slaget.
Poeten fikk her uventet støtte av lagets andre store kunstner.
På et spørsmål om sitt forhold til kvinner, og da spesielt intelligente kvinner med en IQ langt over gjennomsnittet, ble poeten meget engasjert, og berettet at han aldri har hatt interesse av andre enn høyt begavede kvinner. For tiden blir han faktisk nedringt og fotfulgt av en vakker ung dame med en IQ på 180.... minst!
Poetens ode og skål til en av de virkelig intelligente quinder i hans liv, vekket humrende bifall fra lagets store skulptør og billedkunstner, som kan litt mer om hestens anatomi enn de aller, aller fleste.
Som det seg hør og bør ved en slik feiring, ble jublilanten beæret med flere taler. De aller fleste når jubilanten ikke selv var til stede. Både kjøkkentjeneste og en lettere prostatitt var sannsynlige årsaker til hans tidvise fravær, med mindre det var telefonat med husets frue.
Det er et privilegium å få oppleve Triztan Vindtorn, vår gode venn, poet, og mega kjendis, når han "er i slaget"... og det var han til gangs denne kvelden, helt inn i de små timer. Han er et underholdnings talent av de helt store. Fenomenal!
Latteren runget under taket, og lattertårene rullet ned over kinn.
Som det fremgår av bilde ovenfor, fra Oddmunds store hyllest til sin gode venn, ulk og jubilant, så har Triztan på dette tidspunkt blitt rammet av fokuseringsbesvær.
Noe som på ingen måte har med husets rødvin å gjøre, men derimot  ren og skjære overarbeidelse.
Damen med en IQ på minst 180, som forfølger han, og higer etter hans kropp, kan også ha noe med situasjonen å gjøre.
Jomfru Maria
(fra samlingen ”Ulkær på tur”)

Jeg drømte vi var ned på Nipe
han Karsten, han Harald og jeg.
Vi lå der med pils og med snøre
og halte inn torsker og sei.

Med ett fikk jeg en på kroken.
et beist av en torsk på et tonn.
Den trakk oss med ned i dypet,
mot noe som lyste på bånn.

Der i lyset var det en port du,
og en engel  ba oss ”Sitt ned.”
Tre ulker med pils satt ved Porten,
i havet ved Nipe et sted.

Da sto plutselig St. Peter i Porten,
og ba ulk nummer en stige på.
Han Karsten svarte,”Nei, ikke jeg,
med mindre jeg virkelig må.”

Det må du”, sa Sanktusen myndig,
”Det er no' jeg vil ha få gjort.
En oppgave du lett vil klare,
som venter her bakom min Port”

Mens Karsten var inne hos Peter,
kom en  kar på to skjelvende bein,
med en underlig kalott på hode,
litt kromrygget småfeit og klein.

Det er noe kjent med den typen”,
mumla'n Harald borte hos seg.
”Javisst det er Paven polakken!”
Han satt seg ved siden av meg

Men jøss er dere to her da”,
mimra Paven med skjelvende røst,
”Men ulk nummer en, er her ikke,
og det er jo tross alt en trøst”

Just da sto han Karsten i Porten
og Sanktusen vinka’n farvell.
Han Karsten blid som ei lerke sa,
”Hjem, vi skal hjem'gjen i kvell.”

Men du kommer her”, sa han Peter.
”Jaaa!”, sa Paven, med skjelv i ord.
”Endelig skal jeg få møte nå,
vår jomfru Maria, vår Mor!”

Endelig skal jeg få møte den;
jomfruen som jeg har tjent.
”Å nei”, skreik  han Karsten  virilen,
”Da kommer du nok litt for sent”


                                         
Svevensen
Livsmotto
Livet skal ikke være en reise til graven med den intensjon at du skal komme trygt fram i en attraktiv og tilnærmet ubrukt tilstand. Derimot skal du komme slingrende inn sideveis, med en feit cigar i ene handa og en generøs martini i den andre, med nedkjørt kropp, skrumplever og pingledikk, mens du i triumf skriker, -"Ved Odins baller!... hvilken fenomenal ferd det har vært!"     - Svevensen
1.
2.
3.
4.
Jeg ler meg skakk!... mannen er jo splitter pine gal!... -"Livet er ikkje berre orgasmar.... "
"Vindtorn og jeg er i slekt. Vi har ikke samme mor, men vi har  forskjellig far."
Noen få av Triztans replikker ut på natta... (Hadde jeg bare hatt en opptaker medr!... det hadde vært ei bok ut av det hele. "Den andre Vindtorn")

-"
Det var helt jævlig... der sto jeg på scenen... og fikk ikke fram et ord av angst for at jeg kom til å spy ut over publikum, dersom jeg åpna kjeften. En poets liv er ingen dans på roser, nei."

-"
Det var dagen derpå. Jeg hadde drukket fire mugger med svart kaffe, mer enn tre liter vann, en liter med is-te, nesten en liter med diet-cola.... og fortsatt var jeg ikke i stand til å pisse."

-"
Jeg hadde to øyne som så ut som digre blodårer, og selv mitt prektige lange hår gjorde vondt...  fra rota og helt ut."

-"
Det pipla vodka ut av alle porer i min kropp... jeg var blitt omvandlet en vandrende Smirnoff... en potensiell brannfare, og taxiføreren ble full av meg på veien inn til by'n"

-"
Det kom støv ut av kjeften min, med hvert pipende pust... drøvel'n knakk som en tørr kvist, og jeg var i ferd med å kveles av min egen tunge."

-"
Jeg har aldri gått til sengs med ei stygg berte, men jeg
har våknet opp med noen... jeg har det ja... ja.!"
I kattens mulm og mørke
(Et velment sleivspark til poeten)

Cunnilingus, vulva,
lepper og gummer.
Erigerte drømmer,
i en vinternatt.

En hutrend dikter,
i bakrus slummer;
han drømmer om sex,
han aldri har hatt.

Fellatio aquatis,
med levende hummer.
Frostrose baller,
og  ispinne pjatt.

En penetrasjon,
et hylende nummer.
Der våknet poeten,
med naboens katt.

                - Svevensen
Tilegnet min gode venn Triztan, som sleskt smil og straff, for den fordømte evige handbakken. Men mer enn det, for at han bragte latteren til de helt store høyder under feiringen av vår felles  gode venn og nestor blant gutta. han Karsten. A tu salud amigo!
- The End -
www.brandulph.net
Med Triztan på 75års lag hos Karsten, våren2008
-o-
Skipper'n