Jentane på skjuret
            (av Gaute Balle)

Og jentane på skjuret, de er så fjåge
med buttel i retta og fjutta i håret.
Dei gjeng der og stukkja med stakken sin
og sit der og mjølkar på krakken sin

Så kom der ein landesvein, stor og fjæg
med happen foran og strutten på sveg
og sa; "No jentar, no ska det vera!"
Og inn i skjulet seg att låt bera.

Og jentane sutja og jentane flutta
for dei hadde ikkje fåt sprutt på gutta!
Og alle jentade stod og stakk
i stukkjen så retten på erra sprakk!

Og Stålstein, som sveinen så kjætjande heit
heve sylknapp i bringa og putten på spreit,
han vrengde opp stukkjen og stakk den i dæra
og jentane skreik og fjotle og væra.
- Å  hoi, å hoi! å hildrande du!
i ratten ska fjøra og jenta på ju!

Men setra ho lå der so vein og stille.
Og utafor stutja kom gamle Pernille
Og ho sa; "Eg høyre - kva høyre eg no?
Har jentane strukkja med stakken på sno?"

Men der gjekk jo bjukjet og der gjekk jo pjatten
og mjødet og futta og spritten og spratten
og guten han dingla og jentane sveit.
"Å gud brutle!" sa deia, hor heitande heit!

                                                             - om våren.

Her er en av Harald Heide Steen jr. sine fenomenale perler, fra en av hans mange uforglemmelige fremføringer.
Denne var vel
som
Sylfest Strutle?

HJEM       MER