Havfrua ved Nipe
( fra samlingen „Ulkær på tur” )
Ulkegjengen, de aldrene herrer,
som samles om høsten til fisketur...
En gla'laks bande med fiske for øye,
er slett ikke slik som mange nok trur.
Klokka var åtte, døm satt der i sola,
som skinte på ulkær på Nipanut,
Oscar berettet om drømmen i natta...
om havfrua vakker som kyssa’n på trut.
”Å ja’så Oscar, har du slike drømmer?!
For meg høres dette litt alvorlig ut.
For havfrua di er jo hjemme i Drammen,
og slett ikke her ned på Nipanut.
”Nei hu venter der ute ved ytterste neset!”
Han løftet sitt krus med kaffe og sprit.
”Ved Grasholmen der, rundt odden mot havet,
er havfruas bolig, kom bli med meg dit”
”Ja men, Oscar, vi kom hit ned for å fiske.
Vi kom jo hit ne’ for å sette vårt garn.”
Som ulk nummer to må han holdes tilbake,
før han, som han Petter, får uektet barn.
Men han fekter og prater om havfrua vakker,
med torskete lepper og froskete lår.
”Vel muligens har du fått solstikk Oscar...
eller muligens drakk du for mye igår ?”
”Og forøvrig Oscar, for menn i vår alder...
å elske i havet med fisk er for kaldt.
Vi må trekke inn garnet og få deg til legen...
La oss takke for husvær, for fisk og for alt”
Men først dro vi ut, til odden mot havet,
til garnet som sto der med diger torsk.
Oscar trakk garn i delireum tremens,
eller helt i dilla som det heter på norsk.
”Hu er dau !” skreik’n Oscar, framme i baugen,
da han halte den første torsken om bord...
Men havfrua nevne han aldri mer du,
”Hu er dau, hu er dau”, var hans eneste ord.
( fra samlingen „Ulkær på tur” )
Ulkegjengen, de aldrene herrer,
som samles om høsten til fisketur...
En gla'laks bande med fiske for øye,
er slett ikke slik som mange nok trur.
Klokka var åtte, døm satt der i sola,
som skinte på ulkær på Nipanut,
Oscar berettet om drømmen i natta...
om havfrua vakker som kyssa’n på trut.
”Å ja’så Oscar, har du slike drømmer?!
For meg høres dette litt alvorlig ut.
For havfrua di er jo hjemme i Drammen,
og slett ikke her ned på Nipanut.
”Nei hu venter der ute ved ytterste neset!”
Han løftet sitt krus med kaffe og sprit.
”Ved Grasholmen der, rundt odden mot havet,
er havfruas bolig, kom bli med meg dit”
”Ja men, Oscar, vi kom hit ned for å fiske.
Vi kom jo hit ne’ for å sette vårt garn.”
Som ulk nummer to må han holdes tilbake,
før han, som han Petter, får uektet barn.
Men han fekter og prater om havfrua vakker,
med torskete lepper og froskete lår.
”Vel muligens har du fått solstikk Oscar...
eller muligens drakk du for mye igår ?”
”Og forøvrig Oscar, for menn i vår alder...
å elske i havet med fisk er for kaldt.
Vi må trekke inn garnet og få deg til legen...
La oss takke for husvær, for fisk og for alt”
Men først dro vi ut, til odden mot havet,
til garnet som sto der med diger torsk.
Oscar trakk garn i delireum tremens,
eller helt i dilla som det heter på norsk.
”Hu er dau !” skreik’n Oscar, framme i baugen,
da han halte den første torsken om bord...
Men havfrua nevne han aldri mer du,
”Hu er dau, hu er dau”, var hans eneste ord.
All rights reseved©Brandulph
Visa,"Havfrua ved Nipe" , er også hentet fra min samling "Ulkær på tur" og kom til i solrenninga en dag da nestor i gjengen, han Oscar, kom ut på verandaen med sin svartkopp og berettet om en merkelig drøm han hadde hatt. ________________________________________________________________________
All rights reseved©Brandulph