Forleden kveld var jeg ute på en liten vanningsrunde i Albir, og borte på kneipa til Thomas,
traff jeg en norsk pensjonist, Johannes, som jeg kom i prat med.
Etter at vi hadde sludret oss gjennom et par glass rødvin, spurte jeg, -”Og hvordan er det
med deg, er du gift?”
- ”Nei, nå har jæ vært ungkar i nesten førti år, men jeg har vært gift tre ganger.”
-”Å du verden... tre ganger!... ja da har du jo samlet en viss erfaring i yngre år!”
- ”Erfaring!?... ja, det kan du si... og nå ska’ du høre... men først... hør på den her! Det var en
svenske som ble spurt om han var gift, til hvilket svensken svarte, Næ-ei... jag-är-ungkar!
Med onanerende bevegelser og en blanding av røykhoste og raspende latter, dro han så fram
sin pakke med tobakk og begynte å rulle seg en røyk, mens han gjentatte ganger hikstet fram,
"Næ-ei... jag-är-ungkar!", og jeg bestilte to nye glass med rødvin, som kom i det han hadde fått
fyr på røyken og begynte å berette.
- ”Jo’da...jæ va’ trædve og jobba på Aker Verft da jæ gifta mæ me’ ei i fra Oslo.
Hu’va mi første kjerring. Hu’ var bare atten og hadde lite greie på holde orden, men jæ sa tell’a
at hu måtte se tell å få orden på kåken, og etter et par-tre da’er så var alt strøkent.
Men etter bare seks månær, så daua’a av en stygg influensa. Tja... så va’jæ aleine et år, tell
jæ traff ei fra Tron’hjem, som jæ ble gift me’ ut’på høsten. Hu var jævla sprek og fin i bingen,
men hu va’ et jævla surrehue, så etter no’n uker så ga jæ et klart buskap om at det måtte bli
orden i kåken, og at midda’n skulle stå på borde’ når jæ kom hjem. Tja... og pinadø... etter et
par-tre da’r så var alt som jeg ville ha det. Helt topp!
Men etter et snaut år stakk mærra a' me’ bilen, bank konto’n og en jævla svenske-fa’n!
Egentli’ jævla trist, for hu stellte kåken akkurat sånn som jæ ville ha det... og jævla fin i bingen!
Tja... så etter no’n mån’ter va’ jæ skilt og ungkar igjen da... men det varte bare no’n mån’ter,
for en kvell jæ var på by’n, traff jæ ei fra Finnmark... fra Eiby i Alta... vestre Finnmark
Hu var nesten like gammal som meg, og ei jævla smellvakker berte. Hu var spik spenna gæ’ærn
i bingen, og før jæ visste or’e a’det, så va’ jæ gift for tredje gang! Å fy fean mann!
Men du veit, klok a’ skade som jæ var da, så sa jæ klart i fra etter et par mån’ter, at jæ forlangte
huset i orden, bra midda’ på bor’e når jæ kom hjem, og skjorter me’ tellekant i skape’.
Her ska’ det fean tute mæ herske orden i huse!’, sa jæ tell’a... me’ ettertrøkk!
Å fy fean!... de første tre da’æne så ikke en jævla dritt! På den fjerde da’n så jæ litt på det
venstre øye, og var istand tell å bevege den høyre armen nok tell at jæ klarte å smøre mæ et
brø’støkke... og siden den da’n ha’kke jæ vært gift... og de’er nesten førti år si’a!... og åssen
er’e me’ deg?”
Jeg bestilte to nye glass med rødvin, før jeg svarte, -”Nei... i motsetning til deg , Johannes, så har
jeg kun vært gift en gang... før jeg beveget meg sydover... istedet for nordover.”
traff jeg en norsk pensjonist, Johannes, som jeg kom i prat med.
Etter at vi hadde sludret oss gjennom et par glass rødvin, spurte jeg, -”Og hvordan er det
med deg, er du gift?”
- ”Nei, nå har jæ vært ungkar i nesten førti år, men jeg har vært gift tre ganger.”
-”Å du verden... tre ganger!... ja da har du jo samlet en viss erfaring i yngre år!”
- ”Erfaring!?... ja, det kan du si... og nå ska’ du høre... men først... hør på den her! Det var en
svenske som ble spurt om han var gift, til hvilket svensken svarte, Næ-ei... jag-är-ungkar!
Med onanerende bevegelser og en blanding av røykhoste og raspende latter, dro han så fram
sin pakke med tobakk og begynte å rulle seg en røyk, mens han gjentatte ganger hikstet fram,
"Næ-ei... jag-är-ungkar!", og jeg bestilte to nye glass med rødvin, som kom i det han hadde fått
fyr på røyken og begynte å berette.
- ”Jo’da...jæ va’ trædve og jobba på Aker Verft da jæ gifta mæ me’ ei i fra Oslo.
Hu’va mi første kjerring. Hu’ var bare atten og hadde lite greie på holde orden, men jæ sa tell’a
at hu måtte se tell å få orden på kåken, og etter et par-tre da’er så var alt strøkent.
Men etter bare seks månær, så daua’a av en stygg influensa. Tja... så va’jæ aleine et år, tell
jæ traff ei fra Tron’hjem, som jæ ble gift me’ ut’på høsten. Hu var jævla sprek og fin i bingen,
men hu va’ et jævla surrehue, så etter no’n uker så ga jæ et klart buskap om at det måtte bli
orden i kåken, og at midda’n skulle stå på borde’ når jæ kom hjem. Tja... og pinadø... etter et
par-tre da’r så var alt som jeg ville ha det. Helt topp!
Men etter et snaut år stakk mærra a' me’ bilen, bank konto’n og en jævla svenske-fa’n!
Egentli’ jævla trist, for hu stellte kåken akkurat sånn som jæ ville ha det... og jævla fin i bingen!
Tja... så etter no’n mån’ter va’ jæ skilt og ungkar igjen da... men det varte bare no’n mån’ter,
for en kvell jæ var på by’n, traff jæ ei fra Finnmark... fra Eiby i Alta... vestre Finnmark
Hu var nesten like gammal som meg, og ei jævla smellvakker berte. Hu var spik spenna gæ’ærn
i bingen, og før jæ visste or’e a’det, så va’ jæ gift for tredje gang! Å fy fean mann!
Men du veit, klok a’ skade som jæ var da, så sa jæ klart i fra etter et par mån’ter, at jæ forlangte
huset i orden, bra midda’ på bor’e når jæ kom hjem, og skjorter me’ tellekant i skape’.
Her ska’ det fean tute mæ herske orden i huse!’, sa jæ tell’a... me’ ettertrøkk!
Å fy fean!... de første tre da’æne så ikke en jævla dritt! På den fjerde da’n så jæ litt på det
venstre øye, og var istand tell å bevege den høyre armen nok tell at jæ klarte å smøre mæ et
brø’støkke... og siden den da’n ha’kke jæ vært gift... og de’er nesten førti år si’a!... og åssen
er’e me’ deg?”
Jeg bestilte to nye glass med rødvin, før jeg svarte, -”Nei... i motsetning til deg , Johannes, så har
jeg kun vært gift en gang... før jeg beveget meg sydover... istedet for nordover.”
En begredelig historie om Johannes sine tre ekteskap med damer fra Oslo og nordover
-