sommer'n som forsvant
Hu var aleine før han kom der
men er mer aleine nå
for når vesle-jenta smiler
er’e han hu’... tenker på
er’e han hu’... tenker på
Han sa ikke hvor han dro hen
eller hvem han reiste tell
bare strøyk'a over kinne’
og forsvant en... vinterkveld
og forsvant en... vinterkveld
Så det hender at hu’ løfter
ei lita hand opp’te sitt kinn
minnes varmen fra den handa
som forsvant me'... sønnavind
som forsvant me'... sønnavind
Han var fargene om høsten
han var sommer'n som forsvant
alle løfter som han kom me’
vakre ord men... ikke sant
vakre ord men... ikke sant
Brandulph, 1993
Hu var aleine før han kom der
men er mer aleine nå
for når vesle-jenta smiler
er’e han hu’... tenker på
er’e han hu’... tenker på
Han sa ikke hvor han dro hen
eller hvem han reiste tell
bare strøyk'a over kinne’
og forsvant en... vinterkveld
og forsvant en... vinterkveld
Så det hender at hu’ løfter
ei lita hand opp’te sitt kinn
minnes varmen fra den handa
som forsvant me'... sønnavind
som forsvant me'... sønnavind
Han var fargene om høsten
han var sommer'n som forsvant
alle løfter som han kom me’
vakre ord men... ikke sant
vakre ord men... ikke sant
Brandulph, 1993
Høsten kommer jo sent her på Costa Blanca, som det rogn-lignende treet her på bilde viser... for!... det er jo tett opp under Jul der oppe under Puig Campana hvor hun står og gir oss fryd for øyet.
Jeg finner høsten og dens farger vemodig vakker, og nettopp høsfargene ga opphav til viseteksten jeg har gjengitt ovenfor.
Løvtrær med flammende farger som dette, hører imidlertid til skjeldenheten, og nettopp derfor lyser de så enormt opp i lanskapet... når høsten endelig kommer til denne middelhavs-kysten.
Jeg finner høsten og dens farger vemodig vakker, og nettopp høsfargene ga opphav til viseteksten jeg har gjengitt ovenfor.
Løvtrær med flammende farger som dette, hører imidlertid til skjeldenheten, og nettopp derfor lyser de så enormt opp i lanskapet... når høsten endelig kommer til denne middelhavs-kysten.
.
-