Eurodassen

På høsten 2004, kom jeg over en artikkel som omhandlet stridigheter rundt normeringen av det Europeiske Vannklossett. Jeg antar at du fikk med deg striden om den Europeiske slangeagurken for noen år tilbake. De Europeiske Agurkekspertene fastla den gang ufravikelige krav til lengde, diameter og krumning på denne grønne fallosartige grønnsaken, som fra naturens side vokser seg fram i alle fasonger, fra rak til krum og med varierende tykkelse. (Jeg så selv data blader for noen få år tilbake, med tegninger og toleranser som fastlegger form og størrelse på EU-Agurken!). (Apropos agurker... hørte du om nonna som ble forvist fra klosteret på grunn av at abbedissen hadde observert hennes alt for hyppige kneling i agurk åkern?)

Kort tid etter den lange og omfattende agurkbehandlingen, var det som du sikkert husker, lignende tumulter rundt normeringen av EU-eplene. Staben av eple eksperter i EU’s Kjernefruktavdeling (som er underlagt Rosevekst-departementet ! ) i Brüssel, fastla den gang også ufravikelige krav til de enkelte eplesorters størrelse, form og utseende.

Agurker og epler som av ganske naturlige grunner vokser seg til form og dimensjon som avviker fra EU-normen tillates ikke utlagt til salg, og flere torvhandlere i England er allerede bøtlagt for omsetning av epler som avviker fra fastlagt EU norm! Utrolig men sant! (Haugene med agurker som lempes ut av drivhus her på spanskekysten, er da også et resultat av denne europeiske normerings galskap. Jeg har hentet meg mange gratis avvik-agurker de siste årene )

Vel, og nå er det altså Euro-dassen som står for tur, og vannklosettet har skapt en riktig bedriten krig blant EU’s mange Fekalie-eksperter i EU’s Dassdepartement. Avføringsgjengen i Brüssel har nemlig lagt fram en norm som England har nektet plent å godta ! Anglosaxerne ute på kølaholmen har lagt ned sitt veto i saken, og dermed bokstavlig talt forårsaket forstoppelse i Brüssel.

Disse blå, bleke, ofte nesten grønne menneskene, som lever det meste av sitt liv i tåke og regn der ute i havet, har simpelthen sagt at hele det omfattende arbeidet som den europeiske dassekspertisen har nedlagt, ikke er annet enn verbal dritt, eller for å anvende deres egne ord; ”The entire contence of the proposed norm and regulation for the EU flush toilet, reminds us of nothing less than dried up traces of excrements on glossy toilet paper” . Gjennomføringen og innføringen av den Europeiske Toalett Norm er dermed, iallefall midlertidig... gått i dass !

Den anspente situasjonen som har oppstått, har sine røtter hele 400 år tilbake i tiden. Tilbake til året 1596, da vannklosettets engelske oppfinner, Sir. John Harrington, konstruerte sin geniale ventilløse spylekasse basert på undertrykk. Et ventilløst hevertsystem hvor hevertvirkningen igangsettes ved at et stempel fyller hevertrøret med vann når snora trekkes. Apropos trekke i snora, har du hørt historien om sønnen som kom hjem fra Amerika for å overta farsgården ? Vel jeg tar sjansen på at du har glemt den, og historien er som følger,

Den gamle trakk på åra og sønnen hadde kommet hjem fra Amerika for å overta farsgården. Vel hjemme på gården, etter mange år ”over there”, fant sønnen den gamle utedassen helt uakseptabel, og noe av det første han sa til sin far, var at han aktet å få innstallert et vannklossett.

- ”Å nei gut, slæke nymotens greier kjæm itte på tale her på gar’n... for på den dassen der nere har det vårte driti i fem heidle slæktsledd til ende, og der vært det au driti så lenge eg er i levande live ”.

Dette tema ble stridens eple mellom far og sønn i måneder fremover, inntil sønnen besluttet å gjøre kort prosess med problemet. På Samvirkelaget kjøpte han et passende antal dynamitt-gubber, som han buntet sammen og stakk ned i fem generasjoners etterlatenskaper under dassen, hvorpå han tente lunta og sprang i ly bak om hovedhuset. Vel i ly for sprengingen av dassen, syntes han det varte vel og lenge før smellet kom, og han tittet derfor varsomt rundt hjørnet mot generasjonsdassen. Og, der ser han den gamle med sine krokete bein på vei inn på utedasse

- ”Du må itte gå inn på dassen far, eg har tent lunta”, skreik han til gubben. Men den gamle var noe tunghørt, og til sin forferdelse så sønnen at den gamle forsvant inn på dassen og lukket døra etter seg. Dette til tross for at han skrek advarselen igjen nok et par gange så kraftig han kunner. Få sekunder deretter kom eksplosjonen. Veggene på den gamle dassen foldet seg ut til hver sin side, og taket for til værs som en flyvende tallerken. Tett opp under taket fulgte gubben med buksa ned på knærne , sittende på toppen av den flere generasjoners gamle møkkhaugen, med noe av slektens produksjon veltende opp under skjorta og ut over kragen. Det skjeldne synet landet rundt femti meter nedenfor i en kålåker, og sønnen løp mot landingsplassen så for bena kunne bære han. Der fant han gubben liggende urørlig på ryggen med glassaktig sløret blikk, tett kapslet inn i de historiske fekaliene.

Men digresjon om utedass til side, og tilbake til den europeiske dasskrigen. Hva den kontinentale europeer gjorde i mellomtiden er meg ikke i detalj kjent, men etter at Sir Harrington oppfant og produserte det første vannklossett, for selveste Dronning Elizabeth! ( Han var gudsønn til Dronninga sies det, og tydligvis ble det med denne ene utgaven.), tok det nesten to hundre år før andre englendere og kontinentale europeere kvasi oppfinner vannklossetet på ny, både med og uten ventiler. Imidlertid, kontinentale konstruksjoner har faktisk aldri vært godkjent av det British Department for Sanitary Affairs! De engelske produsenter av vannklosetter har således fått beholde det britiske marked helt for seg selv i mer enn 400 år, noe de selvsagt ønsker å fortsette med.

Imidlertid, etter at England ble del av den Europeiske Union, har utenlandske produsenter, med henvisning til regelverket om fri handel, gjentatte ganger innklaget den engelske proteksjonistiske holdning til Europaparlamentet. Og, Brüssel har da også mer enn en gang reagert med påbud og formaninger, som britene ikke bare har kunnet overse med sin vel kjente ”upper lip” arroganse.

Klagene fra Brüssel har derfor flere ganger blitt inngående behandlet av høyt rangerende fekalie spesialister og medlemmer av The British Sanitary Council. I sine mørke stripede dresser, og med alvorlig innlevelse, har de studert prøver av engelsk avføring i de forskjellige kontinentale vannklosett som forsøker å erobre det engelske marked. Og, her er det ikke bare tale om visuelle observasjoner,men også nøyaktige analyser av britiske slipp, med hensyn til både konsistens, størrelse, form, og vekt (Gjennomsnitt veier et enkelskt trøkk 110 gram står det å lese i rapporten)

”De arme avføringspølsene vil, i de kontinentale dasskopiene, lett kunne falle fra hverandre, eller deformeres, og derved klebe seg til potta ”, advarer de engelske ekspertene i sin endelige innstilling til kontinentale potter. ”Eller også", står det videre å lese, ”dersom pølsene skulle forbli inntakt, vil de ikke bli spylt vekk på ønskelig måte.” Det er som du ser, både nøyaktig og omfattende informasjon som er fremskaffet om det som englendere trykker ut. Ja, engelske fekalie handtering ble til og med behørlig diskutert og behandlet i det engelske Parlament, før endlig innstilling ble oversendt EU-kommisjonen. Den engelske fagkunskap hadde behørlig lagt fram sin innstiling til både Underhuset og Overhuset, og både de de folkevalgte representanter og landets mange lorder har gjenntatte ganger kommet til samme enstemmige konklusjon; de engelske ekskrementer står i fare for et alvorlig overgerp dersom de skulle havne i ei kontinental utformet potte med dertil hørende spylesystem.

Men protester fra England til tross, nå foreligger altså EU-normen for potter og spylesystemer, og den engelske holdning skal tvinges i kne. Kontinentale potter skal i fremtiden ha fulle rettigheter til å handtere britiske fekalier. (Regelverket for Euro-dass normen er i detalj beskrevet og fastlagt i arbeidsutvalgets dokument, ”CEN/TC 163 WG 3 GAH3”. Et omfattende regelverk hvor de fleste kontinentale konstruksjoner og utgaver har sin godkjennelse på lik linje med utgaver basert på Harringtons 400 år gamle ærverdige oppfinnelse.)

Under ledelese av Dr. Hans-Jürg Dannemann fra Tyskland, har den femten mann sterke internasjonalt sammensatte EU-dassekspertgruppen, etter nesten åtte års intense studier og feltarbeid, lagt sitt siste pennestrøk på et flere tusen sider sterkt regelverk. Et regelverk som i Brüssel betegnes som en sann triumf for europeisk normenklatur. Det omfatter alt fra konstruksjon , funksjon og utforming av potter og spylekasser, såvel som krav til passform og materialvalg for sittebrillene.( Etter påtrykk fra italienskt hold ble t.eks. også sittebriller av lær godkjent)

Som eksempel på kvaliteten på dokumentet som foreligger har jeg her sakset et par linjer fra forskriften for lavtspylende utgaver hvor det står; ”Lavtspylende konstruksjoner skal være fri for den, av mange fryktede, såkalte plump-effekt”. Videre står det å lese for konstruksjoner av flatspylende typer at, ”De skal oppfylle kravet om en sikker og sporløs vekkglidning av ekskrementene”. Lavtspylende er i protokollen definert med, ”... er potter som tilbyr brukeren rett og anledning til inngående å studere sine fekalier før de spyles vekk.” Så vet vi det!

Vel, som du ser min venn, så er det et omfattende arbeid som den europeiske ekspertise på behandling av anale utslipp her har lagt fram. I funksjonsnorm nr. 997, som omfatter; ”Konstruksjon og funksjonell utorming av klosett med luktsperre”, står det bl.a. følgende; ”Den av spylevannet uberørte flate skal ikke overskride 50 cm2. Og her finner jeg det interessant å trekke fram nettopp dette kravet, for der står en liten fotnote som sier at Norge her har innlagt protest på dette punkt. Med henvisning til nasjonale hygieniske krav, forlanger Norge nemlig 100% flatespyling. Du verden!

EU kravet til vekkspylig stadfester forøvrig også, at i minst fire av fem benyttelser av et toalett, skal 12 ark med dasspapir forsvinne med kun en spyling. Det står imidlertid ikke noe om, såvidt jeg kan se, hvorvidt dette EU kravet betyr 12 ark sammen med en real norsk tarmtømming på mandag morgen, etter uhemmet inntak av skinkesteik med poteter og surkål på søndag.

Det sitter som du vet, mange svære rævhol på Stortinget i Norge, og det er slett ikke umulig at det er en eller flere av våre folkevalgte som har fremmet protesten av egen erfaring ( Her har du noe å reflektere over i framtiden, når du sitter på trøkkeriet, eller når en eller annen samtale går i dass. Jeg mener, var det Bondevik eller den røven til Brundtland som sto bak dette ekstaordinære norske kravet til EU dassen? Eller var det kanskje Hagen ? Jeg hørte nemlig også for en tid tilbake, at de innstallerte gassmeldere på Stortinget, gir alarm straks en politiker kommer i nærheten. Det er således ganske innlysende at det var angsten for en gigantisk tarmgass eksplosjon som tvang frem et totale røykeforbudet på Tinget på et relativt tidlig tidspunkt.

Apropos fjerting og sumpgass, husker du historien fra konkuransen i sprangridning i Danmark ?....Nei ?.......OK, da slenger jeg den med her. Kong Fredrik var den gang ridestevnets øverste beskytter og stod for pokal utelingen, og historien den lyder som følger;

Den unge damen som hadde vunnet første prisen, rir opp til tribunen, hvor kong Fredrik sitter for å overrekke pokalen til seiersekvipasjen. I det den unge mø lener seg fremover med utstrekt arm mot Kongen, slipper hennes stolte ganger en en formidabel fjert. Den unge mø rødmer og sier svært så forlegent; "Ærede Konge...eh....jeg ber så meget unskyldning for den lille vind”, til vilket Kongen muntert repliserte; "Unge dame, nevn ikke et ord mer om saken..... faktum er, at hadde de ikke sagt noget, så hadde jeg virkelig trodd det var hesten deres som fjertet."

Vel, tid til refleksoner rundt EuroDass-normen har alle fortsatt, for England har som nevnt innledningsvis, med Sir John Pennel i spissen (han er direktør for The British Bathroom Council og medlem av Overhuset), torpedert normen ved å nedlegge sitt veto til hele det møysommelige arbeidet som EU’s dasseksperter har fremlagt. Selvsagt med britisk-empire-sus og historisk perspektiv gjennom et vel av fyndige kommentarer fra engels ekspertise til ekspertisen i Brüssel.

Jeg siterer; ”Vi i England har sittet på vannklosett i mer enn fire hundre år, mens dere våre venner blandt kontinentale avtredere, satt på høylytte plump-klask utedasser, og vi ser ut av dette historiske faktum alene, ingen grunn til at vi skal tillate mindreverdige spylesystem og potter i vårt land.”

Da det engelske veto ble forelagt Monsieur Schaffnit, som er sjef for den franske avføringsekspertisen i Brüssel, er det registrert at han frosket ut følgende nasale indignasjon; ”Dieu soit avec nous!.... Anglais !......avoir le diable au corps!.... rachitisme nouvelle....BSE.... dèmence Anglais bovine !”, før han for protokollen lot notere, “Tydligvis er det ikke bare krøtter I England som er rammet av kugalskap”.

Monsieur Schaffnit’s nasale froskingen, og hans fyndige protokollerte kommentar, var selvsagt særs egnet til å føre konflikten ut i det brede lag blandt britiske opphissede toalett demonstranter, og blandt de mange indignerte leserinnlegg i engelske aviser i tiden som fulgte, går det klart fram at Sir John Pennel har den britiske befolkning med seg. Således skriver Sunday Times forleden følgende i sin leder; “Not only is this an outrageous directive from Brussels, implicating a future danger for the overall condition of hygene in England at large, but also an impertinent try, not only to dilute, but to exterminate a more than 400 year old British culture and sacred heritage”.

Tyske røster var selvsagt heller ikke lenge om å blande seg inn i debaten og i avisen ”Welt am Sonntag” uttalte kort tid etter, den tyske klosett eksperten Dr. L. Dannemann, bl.a. følgende, med et snev av anstrengt beskjedenhet, samt utillsløret ironisk og begeistret triumf; ”Under våre forsøk og inngående studier, innviterte vi jo Sir Pennel til å bivåne våre overbevisende demonstrasjoner av de uhyre strenge Euro-Dass kravene som foreligger. Våre studier og omfattende forsøk, både her og ved forsøkssentrene i Paris, Roma, Madrid og Uppsala, med hensyn til vekkspyling, spormengde, fyllmengde, passform o.s.v., pågikk i nesten åtte år, men han (Sir Pennel) avviste jo alltid våre innvitasjoner med , - ”Kontinental møkk er ikke nødvendigvis britisk møkk.” Du verden!

Vel amigos, muligens har Sir Pennel rett med sin avvising, for toast med marmelade produserer kanskje annen møkk enn hva pølser med sauerkraut, eller foie gras og cuisse grenouille gjør, dersom man foretar et vitenskapelig studium av slike etterladenskaper. Imidlertid, forleden dag da jeg satt på en høytspylende spansk dass, reflekterte jeg uvilkårlig over Eurodass-striden, og kom da ihug et tyskt ordspråk som Herr Dannemann risikerer å få tredd opp i en plass hvor sola ikke skinner; ” Der mensch ist was Er isst”... og det samme kan muligens franske kvekk om BSE forårsake.

Vår venn og dyrlege, var underveis i sin gamle Volvo Amazon, med sin gamle kjøter - loppereiret Lurven - ved sin side i forsetet, og fru Andrea som vanlig i baksetet. Rett etter en krapp sving får dyrlegen øye på en frosk i veibanen, og som han bråbremser for. Med nød og neppe hadde han kjørt det lille kvekket flat. Frosken hopper rundt til førersiden og kvekker opp til vår venn:

- ”Jeg er ingen alminnelig frosk ... kvakk.. men en liten god froskefè,” svarte frosken, og la til, -”og fordi du ikke kjørte over meg, kan du ønske deg en ting...kvekk... ønsk deg hva du vil, og det vil gå i oppfyllelse, ....kvakk.”

- ”Da ønsker jeg meg at du omvandler Lurven til å bli verdens beste greyhound”, sa Nielsruud spontant. Froskefèen hoppet rundt bilen til plassen hvor Lurven satt, og betraktet det skabbete dyret en stund, før han meddelte dyrlegen at dette var et nærmest håpløst vanskelig ønske, og spurte derfor om han kanskje kunne fremmet et annet.

- ”Du sa jeg kunne ønske meg hva jeg ville”, repliserte Nielsruud litt snurt, men sa så til frosken, at han da kunne tenke seg at fru Andrea, ble omvandlet til en lekker modell. Froskefèen hoppet over til baksetet, og studerte dyrlege fruen inngående, der hun satt med et godt grep om handlenettet og portemonèen. Etter en stund vendte frosken seg til vår venn igjen og sa, - ”Du Nielsruud, la meg få se på den bikkja di en gang til.”

Tja amigo... egentlig er det selvsagt en jævla dritt alt sammen... men det er jo litt artig å juge litt om hva de bruker penger på i Brüssel. Og fint er det å vite,... så lenge Norge ikke har fullt medlemskap i denne byråkratiets ubestritte høyborg... så får sannsynligvis nordmenn på bygda stort sett beholde sine gamle utedasser....?.

Her er noe jeg har sakset delvis fra "Der Spiegel" for en tid tilbake. Det dreier seg om dasser og EU avføring. Et tema som er inngående behandlet i Brüssel og samtlige medlems stater. Hva gjengen i det gigantiske byråkratiet der bedriver, er tildels ikke bare galskap, men selvsagt også et meningsløst sløseri med skattepenger.