En mann uten hyre.

En mann (uten "hyre")

Et ansikt så magert og furet,
med øyne som utdødde vann.
En skjelvende neve rundt glasset;
halvgammal, slagen, en mann.

Han satt som en skygge i hjørnet,
og glasset var tomt han var blakk.
En mann uten jobb, helt aleine;
en mann uten øl på en krakk.

Han satt der og tenkte på livet,
og på åra som løpte i fra'n.
Han trudd'ikke lenger på noe,
ei heller på gud eller fa'n.

Han gjømte seg bort der i mørket,
for alle og alt og seg sjøl.
Livet var blitt som en seilas på,
ei skute i storm uten kjøl.

Som ei kvise på samfunnets rumpe,
dør han langsomt i køer på land.
Skip har nå mannskap fra "Polen".
Ingen hyrer på nordmenn som han.

                              Brandulph - '92

Globalisering er ikke noe nytt for de som har hatt sitt yrke innen den maritime sektor. Shipping i Norge hadde faktisk "global" natur for mer en tusen år siden, men til å begynne med var skipene bygget i Norge, hadde norske eiere, navigatører, styrmenn og mannskap. Globaliseringens natur, begynte imidlertid å endre seg radikalt på midten av forrige århundre, og etter hvert forsvant verftene, mannskapet, utstyrsprodusentene, flagget, og til sist, rederiene selv... ut av Norge... til fordel for gunstigere betingelser og kostnader annet sted hen.
Globalisering, er kapitalens frie flyt... uten hensyn til de mennesker som var med på, eller samfunnet som ga mulighetene til, å skape den... Min vise "En mann uten hyre" har med globaliseringens negative side å gjøre.