Dansen med Linda

På ei internetside; på poeten.no,
traff de hverandre for første gang.
Beskyttet bak skjerm hvor ingen sa no`,
skaptes visjon uten lyd eller klang
Hun skrev et bilde av duftende eng,
og bragte en kurv med oster og vin.
Skjermen ble borte; han så der ei seng,
og ord ble til musen han drømte var sin.
Så fager en brud, slik en fryd for øyet.
Eggende dans der på blomstereng.
Plagg etter plagg forsvinner så tøyet;
han skuer betatt fra elskovens seng.
Hun danser så lett, helt bort til senga,
stryker han varsomt og borte blir klær.
Trekker han med til dans ut på enga...
Naken danser hun; nær ja så nær.
Utmattet synker de sammen på leie';
hun i hans favn i en lykkerus.
Hun vet, at for han, er hun guders eie,
skapt på en skjerm og til PCens sus.
”Å Linda du skjønne, min lille muse! ”
Han våkner brått med PC mot kinn,
til skjermen så tom; kun computer suse'
”Å... var det mulig å krabbe dit inn!”