Michelangelo Merisi da Caravaggio in St. Paul's Co-Cathedral
For enhver som setter pris på kunstverk av de store realismens mestere fra barokkens tid, er det flere fenomenale store verk å beskue i St. Johannes Katedralen (St. John Museum) i Valletta. Her, til venstre, er et foto av et mektig verk, som av mange er omtalt som Michelangelo Merisi da Caravaggio aller største arbeider. "Dekapiteringen av Johannes Døperen" Kunstverket har også store dimensjoner: 361 x 520 cm !
Et annet av Caravaggios store verk som er verd et besøk til Malta, er hans bilde av St.Jerome (St. Hieronymus).
Et annet av Caravaggios store verk som er verd et besøk til Malta, er hans bilde av St.Jerome (St. Hieronymus).
Klikk på bildet for større utgave
han hadde stjålet ei av jentene til Tomassni, Fillide Melandroni. Hun ble en av hans favoritt modeller, og har kunstneren nektet å betale timeleie til Tomassoni som påberopte seg å være modellens eier, så er det innlysende at det kann ha ført til et oppgjør med drap til følge.
Fra tid til annen hadde også Caravaggio sine problemer med den Katolske Kirken, som oppfattet han som en kjetter. Vel ikke av den grunn at han anvendte prostituerte som modell i mange av sine bilder med religiøse motiv, men heller at han "transporterte" motivet til samtiden. Samtidig vard det vel noe anstrengt ved at kjente levende prostituerte dukket opp i kunsverkene. :-) Men ikke alltid levende. I sitt kunstverk "En jomfrus død" anvender han faktisk en druknet prostituert som modell for Jomfru Maria. Hmmm... men fordelen med det, var jo at modellen var både gratis og lå der uten å røre selv en lillefinger. (Forøvrig, hva kunstnere og prostituerte angår, kan en passant nevnes, Henri de Toulouse-Lautrec (1864-1901), og selvsagt Pablo Picasso (1881-1973) med hans "Jentene fra Avignon" (1907), som vel ikke bare er hans mest kjente kubist-bilde, men også det han selv verdsatte høyest. Det hevdes at han gjorde hele 800 skisser til dette bildet, og at han hadde de med seg - under sengen - hele livet gjennom. ;-)
På Malta, i året 1608, var det behov for en kunstner til en utsmykking av det nye oratoriet i St.Johnannes Katedralen i Valletta, og rimelig er det vel at Caravaggio heller ble hentet dit av stormesteren, Alof de Wignacourt, enn at han flyktet dit hen. Hva enn, så malte han straks etter ankomsten to portretter av stormesteren, før han fikk i oppdrag å male det enorme bildet "Dekapiteringen av Johannes Døperen".
Et tydelig mål for for den landflyktige Caravaggio, var å bli opptatt i den maltesiske ridderorden, hvilket ville gi han immunitet for det italienske rettsvesen, og rimelig er det at han utførte sine enorme kunstverk vederlagsfritt. Nøyaktig ett år etter sin ankomst (obligatorisk prøveår), ble ha nemmelig opptatt i ordenen. (Det er et faktum at stormesteren, Wignacourt, med sin mektige posisjon, hadde fått paven (Paul II) til å utstedt en spesiell tillatelse til å oppta Carvaggio til det obligatoriske prøveåret. Dette ar selvsagt noe stormester Wignacourt ikke gjorde uten behørig gjenytelse, og for Caravaggio må jo utsikten til full frihet fra straff, samt den ære og de privilegier medlemskap i ordenen førte med seg, ha vært en fenomenal lønn for et års arbeid... selv om han vel også i årene som kom, mest sannsynlig måtte utøve sin kunst for ordenen uten annet vederlag en fri kost og losji.)
Men lykken snudde seg på ny til tragedie for den temperamentsfulle kunstneren. Allerede en måned etter at han var blitt tatt opp i ordenen, kom han i en væpnet tumult hvor minst syv riddere var innvolvert. Caravaggio påførte en av ordenens adelige senior riddere, Giovanni Rodomonte Roero dei Conti della Vezza di Asti, alvorlige skader, og ble fengslet i festningen Fort St Angelo, sammen med 4-5 andre som hadde vært med i tumulten.
Det utrolige er imidlertid, at Caravaggio klarte å flykte der fra etter en måned bak gitter. Og, ikke bare det, men han klarte umerket å flykte fra Malta før der ble slått alarm! Slikt skjer selvsagt ikke uten at han har fått bistand fra en person som stormesteren selv, som hadde brukt sin innflydelse til å få delikventen med belastet bakgrunn opptatt i den maltesiske orden. En rettssak ville med sikkerhet føre mange ubehagligheter med seg for stormester Alof de Wignacourt. Caravaggio ble offisielt fratatt sitt medlemsskap i ordenen in absentia den 1. desember, 1608, uten at stormesteren blir påført nevneverdige fornedrende ubehageligheter.
Caravaggio fører nå på ny en omflakkende tilværelse på Sicilia og i Neapel, men det er nå ikke bare italienske myndigheter som er ute etter han. Den vonbråtene ridder Roero, som etter hvert hadde kommet seg etter skaden som kunstneren hadde påfør han, så det etter datidens forhold, ikke bare som en æresak, men helt nødvendig å gjøre opp med den frekke menigmannen som synes å ha vært nesten like god med korde som med pensel.
Den landflyktige kunstneren ble innhentet av ridder Roero på værtshuset Osteria del Cerriglio i Neapel, en gang i 1609. Et værtshus som var kjent for å være hyppig besøkt av mannlige homoseksuelle. Hmmm... Utenfor værtshuset hevnet ridder Roero den fornedrelse han hadde vært utsatt for ved å maltraktere Caravaggios ansikt med sin kårde. Skader som han aldri kom seg etter, noe som gir seg uttrykk i hans siste to malerier -The Martyrdom of Saint Ursula and The Denial of Saint Peter. De bærer vitne om at hans syn er alvorlig svekket, og Caravaggio dør i juli, 1610, underveis fra Neapel til Roma, hvor det hevdes at han ville søke pavens benådelse. Den store kunstneren, med kårde og pensel, dør bare 39. år gammel.
Fra tid til annen hadde også Caravaggio sine problemer med den Katolske Kirken, som oppfattet han som en kjetter. Vel ikke av den grunn at han anvendte prostituerte som modell i mange av sine bilder med religiøse motiv, men heller at han "transporterte" motivet til samtiden. Samtidig vard det vel noe anstrengt ved at kjente levende prostituerte dukket opp i kunsverkene. :-) Men ikke alltid levende. I sitt kunstverk "En jomfrus død" anvender han faktisk en druknet prostituert som modell for Jomfru Maria. Hmmm... men fordelen med det, var jo at modellen var både gratis og lå der uten å røre selv en lillefinger. (Forøvrig, hva kunstnere og prostituerte angår, kan en passant nevnes, Henri de Toulouse-Lautrec (1864-1901), og selvsagt Pablo Picasso (1881-1973) med hans "Jentene fra Avignon" (1907), som vel ikke bare er hans mest kjente kubist-bilde, men også det han selv verdsatte høyest. Det hevdes at han gjorde hele 800 skisser til dette bildet, og at han hadde de med seg - under sengen - hele livet gjennom. ;-)
På Malta, i året 1608, var det behov for en kunstner til en utsmykking av det nye oratoriet i St.Johnannes Katedralen i Valletta, og rimelig er det vel at Caravaggio heller ble hentet dit av stormesteren, Alof de Wignacourt, enn at han flyktet dit hen. Hva enn, så malte han straks etter ankomsten to portretter av stormesteren, før han fikk i oppdrag å male det enorme bildet "Dekapiteringen av Johannes Døperen".
Et tydelig mål for for den landflyktige Caravaggio, var å bli opptatt i den maltesiske ridderorden, hvilket ville gi han immunitet for det italienske rettsvesen, og rimelig er det at han utførte sine enorme kunstverk vederlagsfritt. Nøyaktig ett år etter sin ankomst (obligatorisk prøveår), ble ha nemmelig opptatt i ordenen. (Det er et faktum at stormesteren, Wignacourt, med sin mektige posisjon, hadde fått paven (Paul II) til å utstedt en spesiell tillatelse til å oppta Carvaggio til det obligatoriske prøveåret. Dette ar selvsagt noe stormester Wignacourt ikke gjorde uten behørig gjenytelse, og for Caravaggio må jo utsikten til full frihet fra straff, samt den ære og de privilegier medlemskap i ordenen førte med seg, ha vært en fenomenal lønn for et års arbeid... selv om han vel også i årene som kom, mest sannsynlig måtte utøve sin kunst for ordenen uten annet vederlag en fri kost og losji.)
Men lykken snudde seg på ny til tragedie for den temperamentsfulle kunstneren. Allerede en måned etter at han var blitt tatt opp i ordenen, kom han i en væpnet tumult hvor minst syv riddere var innvolvert. Caravaggio påførte en av ordenens adelige senior riddere, Giovanni Rodomonte Roero dei Conti della Vezza di Asti, alvorlige skader, og ble fengslet i festningen Fort St Angelo, sammen med 4-5 andre som hadde vært med i tumulten.
Det utrolige er imidlertid, at Caravaggio klarte å flykte der fra etter en måned bak gitter. Og, ikke bare det, men han klarte umerket å flykte fra Malta før der ble slått alarm! Slikt skjer selvsagt ikke uten at han har fått bistand fra en person som stormesteren selv, som hadde brukt sin innflydelse til å få delikventen med belastet bakgrunn opptatt i den maltesiske orden. En rettssak ville med sikkerhet føre mange ubehagligheter med seg for stormester Alof de Wignacourt. Caravaggio ble offisielt fratatt sitt medlemsskap i ordenen in absentia den 1. desember, 1608, uten at stormesteren blir påført nevneverdige fornedrende ubehageligheter.
Caravaggio fører nå på ny en omflakkende tilværelse på Sicilia og i Neapel, men det er nå ikke bare italienske myndigheter som er ute etter han. Den vonbråtene ridder Roero, som etter hvert hadde kommet seg etter skaden som kunstneren hadde påfør han, så det etter datidens forhold, ikke bare som en æresak, men helt nødvendig å gjøre opp med den frekke menigmannen som synes å ha vært nesten like god med korde som med pensel.
Den landflyktige kunstneren ble innhentet av ridder Roero på værtshuset Osteria del Cerriglio i Neapel, en gang i 1609. Et værtshus som var kjent for å være hyppig besøkt av mannlige homoseksuelle. Hmmm... Utenfor værtshuset hevnet ridder Roero den fornedrelse han hadde vært utsatt for ved å maltraktere Caravaggios ansikt med sin kårde. Skader som han aldri kom seg etter, noe som gir seg uttrykk i hans siste to malerier -The Martyrdom of Saint Ursula and The Denial of Saint Peter. De bærer vitne om at hans syn er alvorlig svekket, og Caravaggio dør i juli, 1610, underveis fra Neapel til Roma, hvor det hevdes at han ville søke pavens benådelse. Den store kunstneren, med kårde og pensel, dør bare 39. år gammel.
Caravaggio - "The Beheading of St. John the Baptist" - Oil on canvas, 361 x 520 cm - 1608
The Taking of Christ ( 171 x 133 cm )
Caravaggios arbeider er verdsatt til priser som kun den ultra mega-rike kan stille opp med. Et av hans berømte arbeider - The Taking of Christ - sombefinner seg i Hampton Court Palace, Surrey. Det hadde vært verdsatt til fattige 100.000,- pund der det, gudene vet hvor leng, hadde hengt anonymt og oversett i et lite rum, før det ble "gjenoppdaget" og pusset støvet av i 2004. verdsatt til " ti-tall-millioner" engelske pund.
( Imidlertid tyder det på at det eksisterer flere "originaler" eller utgaver av dette kunstverket, bl.a. i Dublin og i Odessa. Odessa utgaven ble stjålet i 2008, men kom til rette i Tyskland, sommeren 2010.)
Caravaggios arbeider er verdsatt til priser som kun den ultra mega-rike kan stille opp med. Et av hans berømte arbeider - The Taking of Christ - sombefinner seg i Hampton Court Palace, Surrey. Det hadde vært verdsatt til fattige 100.000,- pund der det, gudene vet hvor leng, hadde hengt anonymt og oversett i et lite rum, før det ble "gjenoppdaget" og pusset støvet av i 2004. verdsatt til " ti-tall-millioner" engelske pund.
( Imidlertid tyder det på at det eksisterer flere "originaler" eller utgaver av dette kunstverket, bl.a. i Dublin og i Odessa. Odessa utgaven ble stjålet i 2008, men kom til rette i Tyskland, sommeren 2010.)
"The Crowning of Christ" ( 150 x 180cm )
Et annet Caravaggios arbeide, som ble funnet Genoa i 1998 er verdsatt til 70 mill. engelske pund. Det til tross for at det kun delvis er malt av mesteren selv!
Kunstverket er i den katolske kirkes eie, og det er hevet over enhver tvil om at Kristus figuren er malt av Caravaggio mens han opphold seg i Genoa, før han "flyktet" videre til Malta. Resten av bildet er malt av andre lokale samtids kunstnere. ("The Crowning with Thorns" av Caravaggio, finner du ved å klikke på bildet.)
Et annet Caravaggios arbeide, som ble funnet Genoa i 1998 er verdsatt til 70 mill. engelske pund. Det til tross for at det kun delvis er malt av mesteren selv!
Kunstverket er i den katolske kirkes eie, og det er hevet over enhver tvil om at Kristus figuren er malt av Caravaggio mens han opphold seg i Genoa, før han "flyktet" videre til Malta. Resten av bildet er malt av andre lokale samtids kunstnere. ("The Crowning with Thorns" av Caravaggio, finner du ved å klikke på bildet.)
Et foto kan selvsagt ikke formidle hva det er å ha slike gigantiske kunstverk framfor seg... 5,2 meter langt og 3,61 meter høyt... nesten 19 kvadratmeter!... gigantisk og utrolig vakkert, og uvilkårlig spurte jeg meg selv, "Hva er'e verd tru?". Tja, det er det vel ingen som kan gi et reelt svar på - all den tid de to kunstverkene ikke er til salgs - men de to eksemplene vist nedenfor, gir en idê om hvilken verdi det er tale om. Så, derfor, har du plass og noe rundt et par milliarder norske kroner ledig, så kan du jo gi et bud. :-)
Italieneren, Michelangelo Merisi (1571 - 1610), i ettertid er kjent som Caravaggio, som var navnet på hans fødeby nord i Italia, var ikke bare en stor kunstner (med betydelig innflydelse på senere kunstnere som Velázquez og Rembrandt), men også en person med et, mildt sagt, hissig gemytt. Han kom til Malta den 14de juli, 1608 fra Genoa, etter at han hadde flyktet fra Roma hvor han i 1606 hadde tatt livet av en kjent "call-girl" operatør i Roma, Ranuccio Tomassoni. Mye tyder på at Caravaggio hadde "valset rundt i bingen" med Tomassonis hustru, og at det kan ha værtr opphavet til "duellen" mellom de to.
Men en annen årsak kan være, at Caravaggio hadde tatt fra Tomassoni ei av jentene i hans "stall". Mangt og meget er skrevet om det turbulente livet til denne eminente, virile og til tider voldsomme kunstmaleren, og der verserer flere utgaver om årsaksforholdet rundt drapet i Roma. Det hevdes blant annet av enkelte, at Caravaggio drev sin egen "call-girl" virksomhet ved siden av sin kunstneriske utfoldelse, og at
Men en annen årsak kan være, at Caravaggio hadde tatt fra Tomassoni ei av jentene i hans "stall". Mangt og meget er skrevet om det turbulente livet til denne eminente, virile og til tider voldsomme kunstmaleren, og der verserer flere utgaver om årsaksforholdet rundt drapet i Roma. Det hevdes blant annet av enkelte, at Caravaggio drev sin egen "call-girl" virksomhet ved siden av sin kunstneriske utfoldelse, og at
Michelangelo Merisi da Caravaggio in St. Paul's Co-Cathedral
Caravaggio - "St. Jerome"