38o 47' North
9o 30' West
Cabo da Roca, er det vestligste punkt på det europeiske kontinent, og jeg seilte forbi her med min 38ft kutter, "Lady Caprice", høsten 1987, sammen med min sønn og min så alt for tidlig avdøde venn, Håvard. Så kan du spørre om hvorfor en slik plass overhode avlegges et besøk. Hmmm.... tja, ikke vet jeg, men det er vel av den samme grunn som får folk til å besøke et vilket som helst annet kapp?... eller et Eifeltårnet? -"Jo-da... æ ha'nå vært der ja!.... æ ha'nå det, ja!" Hmmmm?... vel... jeg hang en stund på gjerdet og skuet ut over Atlanteren denne dagen..... -"Det er for fean et kvart århundre siden jeg seilte her forbi.... et kvart århundre!"
Cabo da Roca, utgjør den vestlige enden av fjellkjeden "Serra de Sintra", og fyrtårnet ble reist i 1772. En brosjyre jeg plukket opp der, forteller at fyrtårnet er 165 meter høyt (!), samtidig som den beretter at Cabo da Roca befinner seg 140 meter over midlere
Cabo da Roca, utgjør den vestlige enden av fjellkjeden "Serra de Sintra", og fyrtårnet ble reist i 1772. En brosjyre jeg plukket opp der, forteller at fyrtårnet er 165 meter høyt (!), samtidig som den beretter at Cabo da Roca befinner seg 140 meter over midlere
hav-nivå. Hmmmm?... vel, brosjyrens informasjon er jo ikke rettet mot turister på havet , så hva fanden betyr 16. meter fra eller til?
Forøvrig fortelles det at en organisasjon med navn "Sri Chinmoy Peace Program" har inkludert odden, siden 1989, i sin liste over 800 utvalgte inspirerend plasser rundt om kring i verden, dedikert til fred,.... Hmmm... tja... dedikeringen har ikke bidratt til fred i verden på noe sett siden 1989. Da ser jeg mer symbolikk i Camões sine bevingede ord om denne klippen som styrter seg i Atlanterens krafsende dønninger: "The point where the earth ends and the sea begins." Et skritt for langt, så går det ad undas... noe bankenes lakeier, våre korrupte og/eller inkompetente politikere, ikke synes å være seg bevisst.
En vakker liten hvit blomst med navn, "Armeria Pseudoarmeria", som hevdes å trives særs godt ute på denne odden mot havet, så jeg imidlertid ikke snurten av, til tross for mine mange vaklende, mysende skritt i stiv kuling fra nord-vest. Mitt håp er imidlertid det, at den ikke er røsket bort av trampende turister, men at den har funnet seg et fredlig sted for sine røtter, litt vekk fra denne portugisiske forblåste "verdens ende".
Forøvrig fortelles det at en organisasjon med navn "Sri Chinmoy Peace Program" har inkludert odden, siden 1989, i sin liste over 800 utvalgte inspirerend plasser rundt om kring i verden, dedikert til fred,.... Hmmm... tja... dedikeringen har ikke bidratt til fred i verden på noe sett siden 1989. Da ser jeg mer symbolikk i Camões sine bevingede ord om denne klippen som styrter seg i Atlanterens krafsende dønninger: "The point where the earth ends and the sea begins." Et skritt for langt, så går det ad undas... noe bankenes lakeier, våre korrupte og/eller inkompetente politikere, ikke synes å være seg bevisst.
En vakker liten hvit blomst med navn, "Armeria Pseudoarmeria", som hevdes å trives særs godt ute på denne odden mot havet, så jeg imidlertid ikke snurten av, til tross for mine mange vaklende, mysende skritt i stiv kuling fra nord-vest. Mitt håp er imidlertid det, at den ikke er røsket bort av trampende turister, men at den har funnet seg et fredlig sted for sine røtter, litt vekk fra denne portugisiske forblåste "verdens ende".
-
Neste side
