På "Sheppard's Marina" i Gibraltar,  traff jeg en gang en venn og tidligere studiekamerat. Det var  høsten 1987. Han var underveis mot Kanariøyene, for videre seilas til Brazil, og jeg var underveis inn i Middelhavet. -"Middelhavet er bare ræva," sa han, "Sett kjølen din tell salgs her på Sheppard's og seil   vestover me' meg... Brazil mann!... Amazonas!... gi fa'n i Middelhave'!"
Vi hadde en heller fuktig natt sammen, og dagen der på påstod min venn at jeg hadde mønstret på hos han i fire-fem tiden før vi køyet. Muligens var det sant... hmmm?... jeg ser ikke bort fra det... i animert tilstand sies der så mangt...
Men, uansett, sant eller ikke, dagen der på hadde en frisk vesta som bød på fin lens østover og inn i Middelhavet, så jeg satte mine seil og sa farvel til min venn, med  ønsker om "fair winds and happy sailing".   I desember samme året, fikk jeg et brev fra han, som han hadde skrevet da han hadde ankret opp i ei lun bukt ytters i Baia de Barajò.  Jeg har aldri hørt fra han siden,. Han ble bar bare borte, og brevet ga opphav til denne visa som fikke tittelen "Brevet"
HJEM

MER
til front siden
viser, dikt og poesi
Brandulph, i Skagen, 1992
Brevet
All rights reseved©Brandulph
All rights reseved©Brandulph
Jeg skriver deg et brev, som jeg håper kommer fram.
Jeg har ankra i bukt tett opp til stranda.
Etter førti døgn i sjøen var det godt å finne havn,
utpå havet blåser østavind forbanna.

Det er synd du ikke ble med, og jeg tenker på deg her;
har flaska med litt rødvin ned ved beinet.
Hu køya tidlig katta, så jeg sitter for meg sjøl,
og tenker litt med rødvin helt aleine.

Vel, aleine er jeg ikke det er månelyst og godt,
og i bukta danser lyset fra ei stjerne.
Og bølger klukker gla’, mot skrog på vei mot land,
på veien inn fra stormen i det fjerne.

Jeg måtte seile ut min venn, jeg måtte  bare vekk.
Jeg klarte ikke lenger være med på,
forsøplingen av verden; både lufta, hav og land.
Jeg måtte gjøra no’ og ikke bare se på.

Amazonas roper på meg, og du veit hu' trenger hjelp.
Jeg skal møte der to fine gamle venner.
To som kjemper for naturen, ja for  livet og for alt,
i den kampen som jeg veit du også kjenner.

...... epilog

Men han nådde ikke floden, havet ville ikke det.
Stormen tok min venn; symbolet og et minne.
En mann som satsa livet og alt han hadde her,
i en kamp som vi må kjempe for... og vinne!