Blindtarmen ( tell'n Oscar)
Med smerter som ulmet,langt ned i magen
lå Oscar med angst, i sykehus seng.
Lå der med blindtarm, som verka og banka,
og følte seg langt fra, som ku i ei eng
Han lå der og svetta, med smerter og tenkte,
på skarpe skapeller, og inngrep med kniv.
Og der med ett, kom søster med klingen,
et blinkende våpen, et trussel mot liv.
Søster trakk laken, og blottet hans lende,
Hun retta sitt blikk, mot hvilende snopp.
Den lå der og pekte, direkte mot stedet,
hvor blindtarmen verka, i eierens kropp
"Jeg ser at du står der, med klingen i handa,"
sa Oscar med hikst, og med redsel i røst.
Hun sprøyta litt skum, som kjølte om snoppen,
men skummet ga Oscar, ei slett ingen trøst.
Hun sa med et smil, at håret må fjernes.
Først da kan inngrepet, trygt finne sted.
Dermed tok søster, et fast grep om snoppen,
som lå der litt skummet, helt slapp og i fred.
Nervøst fulgte Oscar, handa og kniven,
som raka bort både, alt skummet og hår.
Han tenkte med gru , kanskje raker'a feil,
slik han hadde gjort det, senest sist vår.
"Du søster," sa Oscar, med skjelvende røst,
"du raker vel bedre, med to hender fri.
Så vil du, så kan du, helt trygt sleppe taket,
for snoppen står nå.... uten skumhanda di."
Med smerter som ulmet,langt ned i magen
lå Oscar med angst, i sykehus seng.
Lå der med blindtarm, som verka og banka,
og følte seg langt fra, som ku i ei eng
Han lå der og svetta, med smerter og tenkte,
på skarpe skapeller, og inngrep med kniv.
Og der med ett, kom søster med klingen,
et blinkende våpen, et trussel mot liv.
Søster trakk laken, og blottet hans lende,
Hun retta sitt blikk, mot hvilende snopp.
Den lå der og pekte, direkte mot stedet,
hvor blindtarmen verka, i eierens kropp
"Jeg ser at du står der, med klingen i handa,"
sa Oscar med hikst, og med redsel i røst.
Hun sprøyta litt skum, som kjølte om snoppen,
men skummet ga Oscar, ei slett ingen trøst.
Hun sa med et smil, at håret må fjernes.
Først da kan inngrepet, trygt finne sted.
Dermed tok søster, et fast grep om snoppen,
som lå der litt skummet, helt slapp og i fred.
Nervøst fulgte Oscar, handa og kniven,
som raka bort både, alt skummet og hår.
Han tenkte med gru , kanskje raker'a feil,
slik han hadde gjort det, senest sist vår.
"Du søster," sa Oscar, med skjelvende røst,
"du raker vel bedre, med to hender fri.
Så vil du, så kan du, helt trygt sleppe taket,
for snoppen står nå.... uten skumhanda di."
All rights reseved©Brandulph
All rights reseved©Brandulph