Blåveisen om våren er et så vakkert skue, at jeg faktisk finner den verd en tur til gamlelandet, men når det er sagt; jeg har en liten historie fra Strømsø kirke om "blåveis":
BLÅVEISEN
Jenssên kom på jobb tidlig en mandags morgen. Alt var likt de fleste andre dager, bortsett fra at han på det høyre øyet hadde en stor blåveis.
Dette så sjefen til Jenssên , og han spurte hvordan han hadde fått den.
-”Jo, nå skal du høre”, sa Jenssên .
-”I går, søndag, var jeg i kirken på den søndags gudstjenesten som jeg alltid går til. I kirken var det meget
BLÅVEISEN
Jenssên kom på jobb tidlig en mandags morgen. Alt var likt de fleste andre dager, bortsett fra at han på det høyre øyet hadde en stor blåveis.
Dette så sjefen til Jenssên , og han spurte hvordan han hadde fått den.
-”Jo, nå skal du høre”, sa Jenssên .
-”I går, søndag, var jeg i kirken på den søndags gudstjenesten som jeg alltid går til. I kirken var det meget
.
.
trangt, fordi det var mange som hadde møtt opp for å høre på den nye pastor'n. Foran meg, satt det en eldre, litt lubben dame som hadde på seg en gul, blomstrete kjole... som satt veldig trangt på. Når vi så skulle reise oss opp for å synge en salme, så jeg at den gule blomstrete kjolen satt klistret langt inn i ræva på'a. Detta irriterte meg noe så sinnsykt, at jeg tenkte jeg skulle gjøre'a en tjeneste ved å dra kjolen ut. Men da jeg gjorde det, så snudde kjerringa seg og gav meg et slag med neva'n som traff meg mitt i øye.”
Sjefen klarte ikke å la være å le, men lot være å si noe om saken.
Neste mandag, kom Jenssên på jobb igjen, men denne gangen med nok en diger blåveis. Denne gangen på det venstre øyet, og sjefen klarte selvsagt ikke la være å spørre hvordan Jenssên hadde fått seg nok en blåveisen.
- ”Jo, nå skal du høre”, sa Jenssên med en gammel og en ny blåveis. -”I går, søndag var jeg i kirken på den vanlige søndags gudstjenesten jeg alltid går til, og på denne søndagen var det også trangt, så vi satt sammenpresset på benkene. Tilfeldigvis, hadde damen som ga meg den forrige blåveisen plass rett foran meg denne søndagen også, og hun hadde på seg den samme, trange, gule blomstrede kjolen. Når vi så skulle reise oss opp for å synge, satt kjolen igjen, som forrige søndag, klistra langt inn i ræva på'a.”
Sjefen, som hadde historien fra forrige mandag i friskt minne, fikk et stort glis om munnen og sa, -”Og så, Jenssên, dro du kjolen ut igjen som forrige søndag, og dermed fikk du deg en saftig en på det venstre øyet?”
-”Nei, ikke akkurat”, sa Jenssên noe bittert. -”Denne gangen var det mannen ved siden av meg som dro ut kjolen fordi han vel også irriterte seg så sinnsykt over at den satt klistret langt inn i ræva på'a. Tja... det skjønte jeg jo godt... men samtidig så visste jeg at dette likte damen overhode ikke... så derfor trøkte jeg den den like godt inn igjen…”
Sjefen klarte ikke å la være å le, men lot være å si noe om saken.
Neste mandag, kom Jenssên på jobb igjen, men denne gangen med nok en diger blåveis. Denne gangen på det venstre øyet, og sjefen klarte selvsagt ikke la være å spørre hvordan Jenssên hadde fått seg nok en blåveisen.
- ”Jo, nå skal du høre”, sa Jenssên med en gammel og en ny blåveis. -”I går, søndag var jeg i kirken på den vanlige søndags gudstjenesten jeg alltid går til, og på denne søndagen var det også trangt, så vi satt sammenpresset på benkene. Tilfeldigvis, hadde damen som ga meg den forrige blåveisen plass rett foran meg denne søndagen også, og hun hadde på seg den samme, trange, gule blomstrede kjolen. Når vi så skulle reise oss opp for å synge, satt kjolen igjen, som forrige søndag, klistra langt inn i ræva på'a.”
Sjefen, som hadde historien fra forrige mandag i friskt minne, fikk et stort glis om munnen og sa, -”Og så, Jenssên, dro du kjolen ut igjen som forrige søndag, og dermed fikk du deg en saftig en på det venstre øyet?”
-”Nei, ikke akkurat”, sa Jenssên noe bittert. -”Denne gangen var det mannen ved siden av meg som dro ut kjolen fordi han vel også irriterte seg så sinnsykt over at den satt klistret langt inn i ræva på'a. Tja... det skjønte jeg jo godt... men samtidig så visste jeg at dette likte damen overhode ikke... så derfor trøkte jeg den den like godt inn igjen…”
