I en mange hundre år gammel murvegg i "Melo", oppe i "Sera da Estrela" i Portugal, fant vi denne røde klappdøra, og bak den var ei ekte landsby kneipe.

Den aldrende damen bak disken hadde drevet dett "hølet i veggen" så lenge de eldste i Melo kan huske, ble oss fortalt.

Hun bød på egen vin og sin egen hjemmebrent. En dram som  på portugisisk kalles "aguardente" (på italiensk kalles den "grappa").

Jeg hadde nettopp fortært ei halv geit, og kastet overmodig innpå tre stolte glass av det potente harde vannet...  Det tok min lever over ei uke å komme seg etter de tre glass jeg der og da priset som "fenomenale dråper".

Faktum er, at jeg kjenner en svak bevrende bønn fra min lever, hver gang jeg tenker på stoffet!