E
Denne historien
om Balleruud,er
bare herlig!
                       En distigvert elder herre, C.F.Balleruud d.e,  kom en sen
                                   ettermiddag inn i hotellets bar, hvor han satt seg ved bardisken og
                                  bestilte en ”Dry Martini”. Bortsett fra Balleruud, var der kun en pur ung dame der, som også satt benket ved baren, et par-tre krakker til venstre for han.

I det han løftet sitt glass, vendte han seg mot henne og sa, -”God aften unge dame... må jeg få presentere meg?... mitt navn er Balleruud... ehh... må  jeg få lov til å invitere dem på en drink?”
- ”Ja, takk som byr,”
svarte den unge mø, og la til, ”Jeg tar gjerne en ”Tom Collins”
- ”Ehh... og vi sitter jo her alene... kanskje jeg kunne få sette meg bort til dem... og slå av en prat?”
sa  Ballerud da bartenderen kom med drinken hennes.
- ”Ja... bare gjør det... bare hyggelig det... og forresten... jæ heter Bitten”

Ballerud tok sitt glass med og satt seg på krakken ved siden av henne, hvor de to begynte å pludre litt om vær og vind. Etter drink nummer to sa Balleruud, - ”Jeg har bestilt bord her til klokken åtte... kunne de tenke dem å dinere med meg?  Hun så litt så spørrende på han, og han la derfor kjapt til, ” Spise aftens her på hotellet i kveld... sammen med meg? "
- ”Å, ja... dinere,ja... jo takk...  jæ sier jo takk til det.”

Det ble en flere retters middag med diverse viner og munter samtale, hvor Balleruud lå frampå med all den sjarm han kunne oppvise. Vel, som den gamle kåte grisen han var (er?), begynte han i sin lett animerte tilstand  å øyne håp og konturene av  en erotisk erobring, og da de satt med en utsøkt Garrafeira og et par kraftige oster som  måltidets avslutning, sa han, - ”Jeg  bor på president suiten  i øverste etage her på hotellet... med praktfull utsikt over byen og havnen... og jeg har der stående en kjøler med en aldeles utsøkt champagne...  en Tête de Cuvée... en Comtes de Champagne Rosé... kunne de tenke dem, føken Bitten, å avslutte denne fantastiske kvelden med et glass champagne sammen med meg oppe på terrassen?... ahh... ja, det begynner selvsagt å bli sent, men min sjåfør vil bringe dem trygt hjem.”

Den pur unge, frøken Bitten, så blidt på han, og han kunne knapt tro sine egene øre da hun med lett slurrende  stemme  svarte, - ”Å-jadda, herr Balleruud... det gjør jæ så gjerne det ja.”

Vel oppe i suiten sa den oppildnede gamle grisen, -”Sett dem ned et øyeblikk ,frøken Bitten. Jeg skal bare kaste av meg denne pingvin lignende påkledningen og klè meg noe mer komfortabelt... det tar bare et øyeblikk.”  Kun minutter der etter kom Balleruud tilbake kledd i en japansk silke slåbrok. Tydelig opprømt gikk han raskt bort til champagnekjøleren, sprettet korken og skjenket hastig i to glass, hvorpå han satt seg ned i skinnstolen rett overfor frøken Bitten. 

I det han satt seg, fikk han slåbroken til å gli lett til side, slik at hans gamle ”gråsprengte” ble blottlagt. Frøken Bitten så dette umiddelbart og stirret stivt, med oppsperrede øyne, på hans blottede lende, og den gamle grisen sa med et skjevt smil og falsk forferdelse i stemmen,
- ”Å bevares!... å du verden!... ahh... vel, de har vel aldri sett en slik en før de, frøken Bitten?”
- ”Nei... nei, jæ ha’kke det.”
svarte hun, fortsatt med blikket festet på Balleruds nesten harde.
- ”Vel, frøken Bitten, dette er en penis!”  Han grep lemmet med to fingre of viftet litt frekt fram og tilbake med den. "Ja, kjære... dette er Balleruudens penis."  Han viftet videre, nå opp og ned.
- ”En penis?”
- ”Ja, det er det... en penis... en snopp... eller, en kukk, som din generasjon kanskje kaller han.”
- ”En kukk?... å-nei, Balleruud... kukkær er mye, mye større... mye større!”


                                                           ----
Epilog ----

Vel, vel, vel...  men til Balleruds ære skal tillegges at han beordret sin sjåfør å komme opp og hente henne og kjøre henne hjem. Etter at hun og sjåføren var forsvunnet, og han satt der alene med sin champagne, hørte han med ett i sitt innere øre et ekko av den hysteriske stemmen til sin avdøde hustru, Amalie, - ”Før hadde han ei vorte, men nå er den også borte!... Prøv å stikke tommelen opp i røven, Balleruud... så skremmer du kanskje vorta di. ut igjen!.. ha-ha-haaa!”  -”Helvetes kjærringfaen,,, jævla kvinnfolk!”, skrek han i det han reiste seg... "Kjærringfaen"

Han trakk slåbroken tettere rundt seg og tuslet ut på terrassen med champagne flasken i den ene hånden og glasset  i den andre, mens han mumlet -med tiltagende styrke-  for seg selv, -” Å-nei, Balleruud... kukkær er mye, mye større... mye større!”  Da han var framme ved skansen på terrassen, var mumlingen blitt til skrik som runget ut over byen med all den kraft hans lunger og stemmeband  kunne fostre,  -”Å-nei, Balleruud...kuk...” Han lallet og skrek,  helt til de kom og hentet han, men etter sigende skal han være sluppet ut igjen. -"Skål, Balleruud... gi ikke opp... stå fram i manndom og villskap!... skål!"
Mer?
More?