Med tanke på at gutta kommer med Ryan Air fra Rygge (jeg var ankommet fra Spania kvelden før), så ser de uforskammet friske og oppegående ut.  Men det har selvsagt med det faktum at "a pint og Guinness" kun er minutter unna.   Alle som ikke lider av spisevegring, og som har latt seg befrakte av Ryan, har forståelse av hvilken forventet energi som ligger bak de tre blide åsyn som her er foreviget.
Hans Einar, som står i midten, synes imidlertid ut til å ha et noe stramt smil i maska. Men det har vel med det å gjøre at reiselederen, Odne, har lagt en tung arm på offerets høyre skulder. En skulder  som allerede er belastet med en kuffert full av reisedram og underbenklær, knekkebrød og brunost.
Mongolen til høyre i bilde heter  egentlig,
                  , men vi som kjenner'n kaller'n bare for Jostein, nå som han har fått fast oppholdstillatelse og er blitt norsk statsborger.
next
page
Bildet ovenfor  er tatt utenfor Lynam's Hotel hvor vi alle var booket inn, men hvor kun jeg ble boende. Hotellet har en en utsjekking klokken 10:00 og tidligst inn-  sjekking klokken 14:00.  Vel, det var lunchtid da trioen ankom, så det var jo uansett rett tid til å skaffe, men da vi etter seig minute steak og et par Guinness ankom
hotellet på ny, var det fortsatt ikke mulig å sjekke inn. Denne gang  ble årsak til   ingen innsjekking forklart med at det både var vann  lekkasje og manglende rene sengeklær.  Tja, stemningen ble etter hvert noe amper på begge sider av skranken, og resultatet ble  til det, at Lynam's skaffet gutta et annet hotell, og at damen bak skranken nektet  å hilse på meg etter opptrinnet. Vel-vel, jeg kan jo være et gedigent rasshøl fra tid til annen da... når sant skal sies... og jeg vet at Odne både vil og kan kan bekrefte det. :-)
.